Genene dine avgjør treningseffekt

En finsk forsker ønsker nå å kartlegge gener slik at både trening og kosthold kan tilpasses hvert enkelt individ for best mulig effekt.

– Sunne livsstilsendringer har en effektiv forebyggingseffekt når det gjelder diabetes, men det er individuelle forskjeller i virkningen, sier den finske forskeren Toumas Oskari Kilpeläinen til NRK.no.

Nå håper han at hans nye forskningsprosjekt gir resultater som kan hjelpe til med å finne nye måter å forhindre diabetes og andre kjente livsstilssykdommer.

Hvis man finner bestemte genvariabler, kan prosjektet bidra til å forebygge, og behandle diabetes type 2 i større grad enn tidligere, skriver videnskab.dk.

• Les også: Dette er DNA

«Det ligger i genene mine»

I Norge er det rundt 350.000 mennesker som har diabetes type 2, og nærmere halvparten av disse har sykdommen uten å vite om det.

Kilpeläinen og hans kollegaer skal i forskningsprosjektet kartlegge DNA hos 6.000 forsøkspersoner med diabetes type 2. I tillegg skal de se på genene til 9.000 tilfeldig utvalgte personer.

– I dette prosjektet skal vi prøve å lokalisere genetiske varianter som justerer påvirkningen av dietter, trening og andre livsstilsfaktorer som spiller inn i utviklingen av diabetes type 2. Dette vil gi oss en idé om mekanismene for hvordan kroppen vår responderer på livsstilsendringer, sier Kilpeläinen.

Tidligere forskning har vist sammenheng mellom det fedme-disponerende genet FTO og fysisk aktive personer. Hos dem er dette genet nemlig mindre enn hos mennesker som er lite aktive i hverdagen.

– Det er også andre resultater som indikerer at personer som har den største genetiske predisposisjonen for fedme, ser ut til å ha best nytte av fysisk aktivitet, og at det gjør det lettere å kontrollere vekten, sier den finske forskeren, og legger til:

– Dette er et viktig budskap som utfordrer synet mange har på at fedme «ligger i genene mine», og det at de ikke er mottakelige for endringer i livsstilen.

• Les mer om diabetes type 2 i faktaboksen
• Les også: Medisin for dine gener (kronikk, NRK Ytring)
• Les også: Lager kunst av DNA

Gir oss en bedre forutsigelse

Genforskning relatert til diabetes type 2 har vært forsket på tidligere. Blant annet i 2009, da norske, spanske, britiske og italienske forskere gjorde et gen-gjennombrudd for sykdommen. De fant en metode som kan identifisere sykdomsgenene for sykdommen.

Når alle genene kartlegges, har vi ikke lenger anonym helseforskning, skrev Ellen Økland Blinkenberg, lege på Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland universitetssjukehus, i en kronikk på NRK Ytring i fjor. Ifølge Kilpeläinen har kartlegging av gener flere fordeler.

– Det vil hjelpe og utvikle et globalt syn på prosessene som har en innvirkning på helse og sykdom. De genetiske funnene som tidligere er gjort, har bedret vår forståelse av biologien rundt hvordan vanlige sykdommer utvikles, sier han.

Kilpeläinen mener at kunnskap om sykdomsgener kan gi oss en bedre forutsigelse av risikoen for å utvikle en sykdom, eller oppdage en sykdom så tidlig som mulig.

– Den nye kunnskapen kan gi en mulighet for intervensjon i sykdomsprosessen langt raskere enn det tidligere har vært mulig, sier forskeren.

Finnen er overbevist om at det er mulig å identifisere genvariabler som bestemmer i hvor høy grad hvert enkelt individ har fordel av trening og dietter. Men forskningsområdet er svært utfordrende.

– Det er sannsynligvis tusenvis av genetiske varianter som er involvert i å regulere hvordan kroppen responderer, hver med en svært liten effekt. Et av de store målene for det pågående prosjektet er å finne de mest optimale metodene for å kartlegge disse genene.

• Les også: Kappløpet mot DNA
• Les også: DNA – metoden som løser alt

Personlige helsetjenester

Livsstils-anbefalinger har tradisjonelt blitt utviklet og foreskrevet for «det gjennomsnittlige individ» uten å ta hensyn til pasienters genetiske «makeup».

Prosjektet kan ifølge Kilpeläinen identifisere nye genetiske markører som kan forutsi hvilken respons hver enkelt har til ulike livsstiler. En slik kunnskap kan bli brukt til å finne de mest optimale diettene, kostholds- og mosjonsvanene som passer best mulig sammen med individets genetiske «makeup».

– Det kan bringe oss et skritt nærmere mer personlige helsetjenester ved å identifisere mennesker som vil få størst utbytte av visse endringer i livsstil, sier han.

I teorien kan kunnskap om de genetiske variantene som forutser responsen på ulik livsstil, brukes til forebyggende behandling ved å skreddersy livsstilsprogrammer mer effektive enn i dagens «one size fits all»-tilnærming, mener Kilpeläinen.

– Leger vil da være i stand til å ta mer informerte medisinske avgjørelser, og det vil være større sannsynlighet for ønskede resultater og redusert sannsynlighet for bivirkninger, sier han.

• Les også: DNA-struktur kan spille en rolle i kreft
• Les også: Isoler ditt eget DNA på kjøkkenbenken

Responderer dårlig på trening

Anja Bye er enig med Kilpeläinen i at genene våre har stor betydning for hvilke livsstilsrelaterte sykdommer vi er mest utsatt for. Hun er forsker ved K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, NTNU.

– Det er godt kjent at personer responderer forskjellig på både trening og dietter, avhengig av deres arvemateriale, sier Bye til NRK.no. Hun legger til:

– Ved å kjenne hvilke gener den enkelte har kan man i fremtiden lage personlige og tilpassede trenings- og kostholdsprogrammer til hver enkelt, sier Bye til NRK.no.

Det finnes nemlig noen av oss som ikke responderer på trening i form av at vi ikke oppnår bedre kondisjon.

Bye mener at hvis man i fremtiden kan identifisere disse med en gensignatur, så vil disse personene ha mye større utbytte av et godt sammensatt diettprogram. Men det er også viktig å trene noe ved siden av.

• Les også: Hundreåringers DNA
  

Mer brukt i fremtiden

Kartlegging av gener er fremtiden, skal vi tro Anja Bye.

– Jeg tror helt klart at dette vil bli brukt mer i fremtiden. Etter hvert som man finner ut mer og mer av hva som skjuler seg i vårt DNA, så vil man kunne utnytte dette til å lage bedre forebyggingsplaner for å unngå livsstilsrelaterte sykdommer enn i dag.

Hun mener imidlertid at kartleggingen har sine negative sider.

– Negative effekter med å teste sitt DNA på denne måten vil være at enkelte personer kan bli svært bekymret for at de har større risiko for enkelte sykdommer. Hvis dette går utover livskvaliteten deres, så er det kanskje bedre at de ikke vet hva de er mer utsatt for, sier Bye, som tror en slik «frykt» vil avta med tid.

– I tillegg er det viktig å huske på at kartleggingen bare er en risikovurdering, og at man ikke behøver å få de enkelte sykdommene, avslutter Bye.