Konkurransen ble utlyst av The X Prize Foundation allerede i 2006, men først på mandag meldte den første deltakeren seg; Life Technologies Corporation fra California. Det skulle altså ta seks år før konkurransen fikk sin første deltaker.
– I 2006 ville det tatt omtrent 33 år og 100 millioner dollar å sekvensere 100 fullstendige genomer, sier Jonathan Rothberg fra Life Technologies Corporation og doktor i genetikk, til CNBC.
DNA-sekvenseringen har kommet langt siden den gang. I dag kan et menneskelig genom sekvenseres på to timer.
Ved å sekvensere et menneskes DNA kan man lese genomet, arvematerialet, til mennesket. Det første fullstendige menneskelige genomet ble ferdig sekvensert i 2003, i The human genome project.
I konkurransen får firmaet som klarer å sekvensere DNAet til hundreåringene raskest en premie på ti millioner dollar.
Slik ser strukturen til et DNA-molekyl ut. DNA-molekyler er de viktigste kjemiske bestaddelene i et menneskes 46 kromosomer. De er også materialet genene våre er bygd opp av.
Foto: Montasje: Colourbox/WikimediaDeltakerne kan maksimalt ha en feilrate på 0, 0001 prosent. Startskuddet for konkurransen går i september neste år.
- Les også:
«Kilden til ungdommelighet»
The X Prize Foundation er en ideell organisasjon som tilbyr premier til løsninger på moderne vitenskapelige utfordringer. Organisasjonen har utlyst nettopp denne konkurransen fordi de håper å finne kilden til det å kunne leve lenge.
– De vil være pådriver for utviklingen av både rask og prisgunstig sekveseringsteknologi, slik at helgenom-sekvensering kan bli allment tilgjengelig, sier Eivind Almaas, professor i systembiologi ved NTNU, til NRK.no.
Organisasjonen vil forsøke å finne ut hvilke genvarianter som gjør at du kan leve et langt, friskt liv. Forskere tror nemlig at 100 år gamle, sykdomsfrie mennesker har bestemte endringer i genene sine som beskytter dem mot vanlige sykdommer som rammer sent i livet.
– Studier av levesettet til hundreåringer støtter ikke opp under ideen om at de har levd spesielt sunt eller ikke har genetiske risikofaktorer i genomene sine. Hvis de i stedet har spesielle genvarianter eller kombinasjoner av genvarianter som beskytter mot typiske alderdomssykdommer, kan slik kartlegging være viktig for å finne disse, sier Almaas.
Hvis disse genene blir oppdaget, kan det hjelpe forskere med å finne nye behandlingmåter for slike sykdommer. Kanskje også måter å forlenge livet på.
Menneskets DNA består av omkring tre milliarder nukleotider og 30.000 gener. For å finne ut hvilke endringer på hvilke av disse genene som kan gi et langt, friskt liv, trengs mange prøver av DNA-sekvenser.
– DNAet til 100 hundreåringer er en god start på å finne «kilden til ungdommelighet». 100 mennesker vil gi deg et hint. 1.000 ville gjort deg ganske sikker, mens 10.000 ville gjort at du fant akkurat genene som var involvert i en type hjertesykdom eller kreft, sier Jonathan Rothberg.
- Les også:
– Gensekvensering har kommet langt
Craig Venter, en av de aller første som sekvenserte det første menneskelige genom, var den som oppfordret til konkurransen.
– Jeg kunne aldri forestilt meg at genom-sekvensering kunne kommet såpass langt på så liten tid. Jeg kan ikke få uttrykt nok hvor imponert jeg er over hvor langt teknologien har kommet og hvor mye prisen på å sekvensere har falt, sier han til BBC.
– I dag kan et menneskelig genom sekvenseres på to timer med bare én liten maskin, og det er rett og slett fantastisk. Vi har kommet et langt stykke.
- Les også:
- Les også:
DNA-sekvensering har kostet mye
Ifølge Almaas er grunnen til ingen deltakere har meldt seg før nå, den høye prisen genom-sekvensering har hatt til nå.
– Selv om forskjellige teknologier for helgenom-sekvensering er tilgjengelige og mange av dem er relativt raske, har det vært en stor utfordring å få ned kostnaden per genom, sier han.
Han forteller også at de forskjellige fremgangsmåtene rundt sekvensering av hele genom har ulik feilprosent når det gjelder avlesing av DNA-kodene.
– Det gjør den endelige sammenligningen av resultater i denne konkurransen kanskje litt for spennende for firmaer som ønsker å selge tjenestene sine.
100 friske hundreåringer har donert DNAet sitt til konkurransen. All informasjon som blir avdekkket i konkurransen vil bli tilgjengelig for forskere innen feltet etterpå.
Firmaer som vil delta kan melde seg på fram til mai neste år.
