Forenkling og tydeliggjøring i brevene som sendes ut kan gjøre unge til bedre betalere, tror Forbrukerrådet.
I et forsøk lot de to videregående-klasser lese standard inkasso-brev og forklare hva de forsto av dem.
– De fleste sliter med inkassosjargongen og skjønner lite av konsekvensene, konkluderer rådet.
- LES OGSÅ:
31 av 33 forstår ikke
Selv om de fleste av elevene forsto hvorfor de mottok det første varsel-brevet, var det nesten ingen som forsto hva som skjer deretter.
En vanlig misforståelse er at brevene som følger bare er en påminnelse om det første brevet.
Først når de mottar brevet med teksten «Begjæring om tvangsdekning i løsøre ved tilbakebetaling til salgspanthaver», forstår de fleste alvoret.
– Vi registrerer at det fra tid til annen kommer hjertesukk om at unge har fått lav betalingsmoral. Vi er ikke så sikre på det, og undersøkelsen viser tydelig at bransjen har sviktet med å gjøre seg forstått, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
- LES OGSÅ:
Overrasket over undersøkelsen
Tore Andersen i Norske Inkassobyråers forening er positiv til å gjøre inkassospråket enklere.
– Jeg må si jeg var overrasket over hvor få som skjønte innholdet i brevene. Det er såpass alvorlig at det viktig at vi kommer igang med å forenkle språket så raskt som mulig, mener han.
– Men vi er i noen grad styrt av lover og forskrifter, og må varsle med en bestemt ordlyd for at alt skal være riktig juridisk. Derfor må flere aktører inn i bildet hvis språket skal forenkles - både Finanstilsynet og Justisdepartementet, sier han til NRK.no.
Han legger til at flere byråer allerede i dag har hjelpetekster på baksiden av brevene som forklarer tydeligere hva som er i ferd med å skje.
Ønsker lettfattelig språk
– Et lettfattelig språk som i klartekst forklarer konsekvensene av de ulike brevene, vil kunne gjøre at de unge prioriterer bedre økonomisk, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
Nå skal rådet se nærmere på språket i offentlig sektor også.
Det er særlig personer under 30 år som har høy gjeld i forhold til inntekt i Norge. Denne gruppen har en lav andel av forbrukslånene, men misligholder dem oftere enn andre.
