NRK Meny

Forstår ikke «inkassospråket»

Unges dårlige betalingsmoral kan også handle om at de ikke forstår brevene de får, mener Forbrukerrådet.

Illustrasjonsfoto

Unge voksne forstår ikke hva inkassobrevene betyr, ifølge Forbrukerrådet.

Foto: Comnet / Scanpix

Artikkelen er flere år gammel.

Forenkling og tydeliggjøring i brevene som sendes ut kan gjøre unge til bedre betalere, tror Forbrukerrådet.

I et forsøk lot de to videregående-klasser lese standard inkasso-brev og forklare hva de forsto av dem.

– De fleste sliter med inkassosjargongen og skjønner lite av konsekvensene, konkluderer rådet.

31 av 33 forstår ikke

Selv om de fleste av elevene forsto hvorfor de mottok det første varsel-brevet, var det nesten ingen som forsto hva som skjer deretter.

En vanlig misforståelse er at brevene som følger bare er en påminnelse om det første brevet.

Først når de mottar brevet med teksten «Begjæring om tvangsdekning i løsøre ved tilbakebetaling til salgspanthaver», forstår de fleste alvoret.

– Vi registrerer at det fra tid til annen kommer hjertesukk om at unge har fått lav betalingsmoral. Vi er ikke så sikre på det, og undersøkelsen viser tydelig at bransjen har sviktet med å gjøre seg forstått, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Overrasket over undersøkelsen

Tore Andersen i Norske Inkassobyråers forening er positiv til å gjøre inkassospråket enklere.

– Jeg må si jeg var overrasket over hvor få som skjønte innholdet i brevene. Det er såpass alvorlig at det viktig at vi kommer igang med å forenkle språket så raskt som mulig, mener han.

– Men vi er i noen grad styrt av lover og forskrifter, og må varsle med en bestemt ordlyd for at alt skal være riktig juridisk. Derfor må flere aktører inn i bildet hvis språket skal forenkles - både Finanstilsynet og Justisdepartementet, sier han til NRK.no.

Han legger til at flere byråer allerede i dag har hjelpetekster på baksiden av brevene som forklarer tydeligere hva som er i ferd med å skje.

Ønsker lettfattelig språk

– Et lettfattelig språk som i klartekst forklarer konsekvensene av de ulike brevene, vil kunne gjøre at de unge prioriterer bedre økonomisk, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Nå skal rådet se nærmere på språket i offentlig sektor også.

Det er særlig personer under 30 år som har høy gjeld i forhold til inntekt i Norge. Denne gruppen har en lav andel av forbrukslånene, men misligholder dem oftere enn andre.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.