– Noen private fagmiljøer og alternative aktører spiller på foreldrenes frykt for at barna skal få vansker senere i livet, mener Trond Markestad i Rådet for legeetikk.
Foto: Stein Hægeland / NRK– Jeg er bekymret for det jeg vil kalle en sterk medikalisering av normalfenomener hos barn, og for at foreldre søker behandling som lover langt mer enn det er dokumentasjon for, sier Trond Markestad til NRK Puls.
Han er leder av Rådet for legeetikk i legeforeningen, og professor i barnemedisin ved Universitetet i Bergen.
Markestad mener at en del private fagmiljøer og alternative aktører spiller på foreldrenes frykt for at barna skal få vansker senere i livet.
– Vi ser at det av og til sies at hvis barna ikke får behandling, så vil de tape på det senere. For eksempel at de vil få dårlig motorikk og lærevansker og slike ting. Det mener vi er uetisk så lenge det ikke finnes dokumentasjon for disse påstandene, sier han.
– Har du ikke forståelse for at foreldre oppsøker hjelp hvis de har barn som gråter og gråter?
– Jo, det har jeg. Og dette er først og fremst et ansvar som ligger på dem som utøver behandlingen. De må være nøkterne, sier Markestad.
Norsk Kiropraktorforening er ikke enig i at det skjer en overbehandling av små barn, i alle fall ikke av kiropraktorer.
– Barn under 15 år utgjør under fem prosent av våre pasienter. Det er en liten del av virksomheten. Samtidig er det slik at muskel- og skjelettlidelser er økende blant barn og ungdom. Vi har spisset kompetanse på området, og kanskje burde heller flere fått hjelp av kiropraktor, sier leder i Kiropraktorforeningen Jakob Lothe til NRK.
- LES OGSÅ:
Full strid i Stavanger
Fysioterapeut Henriette Tokvam Larsen ved Stavanger universitetssykehus er kritisk til en del private fagmiljøer som behandler barn.
Foto: Kristin Mehlum / NRKI Stavanger har det spisset seg til mellom en del private fagmiljøer og Stavanger universitetssykehus.
Leger og fysioterapeuter ved sykehusets barneklinikk er bekymret for behandlingen av spedbarn i en del private fagmiljøer i regionen, og har sendt en bekymringsmelding til Fylkeslegen.
– Vi ser en økende tendens til behandling av spedbarn i vårt distrikt innen privat virksomhet av kiropraktikk, manuellterapi og barnefysioterapi, sier Henriette Tokvam Larsen. Hun er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi ved Stavanger universitetssykehus.
– Dette er gjerne barn som er preget av uro. Foreldrene opplever at de er nærmest utrøstelige og utilfredse. Kanskje spiser de dårlig, og har en skjev kroppsholdning. Dette er ganske diffuse symptomer, sier Larsen.
Feilfunksjon i nakken
Ifølge Larsen får barn med slike symptomer ofte beskjed om at det dreier seg om en feilfunksjon i øvre nakkeledd, når de går til private behandlere innen manuellterapi og kiropraktikk.
– Det er ikke ukjent for oss at spedbarn er i kontakt med mange behandlere samtidig, og får ganske massiv oppfølging. Men gjennom vår tverrfaglige utredning finner vi at dette er helt normalfungerende barn, sier hun.
– Foreldre gir uttrykk for at det er tidkrevende og belastende både for dem og for spedbarnet. Vi har eksempler på at barn er påført ubehag som følge av dette, sier Larsen.
Ifølge henne har foreldre også fortalt at det kan være vanskelig å komme seg ut av behandlingssituasjonen:
– Det oppdages stadig nye problemstillinger, og foreldrene blir bekymra.
– Spedbarn er en sårbar gruppe, og når vi i tillegg ser at de i kanskje ikke trenger denne form for behandling mener vi det er grunn til å reagere.
I bekymringsmeldingen til Fylkeslegen har fagmiljøet ved barneklinikken på Stavanger universitetssykehus uttrykt generell bekymring for en økende tendens til behandling av spedbarn, og de har også navngitt enkelte behandlere.
Manuellterapeut Ole Marius Lund ved Jæren SportMed er en av dem som trekkes fram. Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Manuellterapeut Ole Marius Lund behandler en tre måneder gammel baby for problemer i øvre nakkeledd. Mamma følger med.
Foto: Kristin Mehlum / NRK– Vi har få behandlinger, og vi overbehandler sjelden. Jeg ligger på mellom tre og fem behandlinger per barn, sier Lund.
– Det har kanskje blitt en hype rundt det å behandle unger. Men hvis barna skriker 15-17 timer i døgnet, så må man prøve å finne ut hvorfor, sier han.
– Hva er det da gjerne, ifølge din erfaring?
– Da finner jeg ledd i kroppen som ikke fungerer. Muskulaturen er stiv, fra nakken og ned til bekkenet. Jeg finner ofte at det er stivheter, og at den øverste virvelen kanskje har klistret seg fast. Den beveger seg ikke riktig i forhold til resten av ryggsøyla, sier manuellterapeuten.
- LES OGSÅ:
Krangler om diagnose
Problemer med blokkeringer i øvre nakkeledd går også under betegnelsen KISS. På sykehuset er de kritiske til denne forklaringen.
– Det er ikke i dag en medisinsk diagnose. Kunnskapssenteret har foretatt en gjennomgang av forskning på området, og finner ingen studier som viser effekt av behandlingen, sier Henriett Tokvam Larsen.
Også ved Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål er de kritiske til KISS-begrepet.
– Vi kan ikke dokumentere omfanget av behandling for KISS, men har inntrykk av at mange spedbarn får behandling av ledd i nakken, blant annet av manuellterapeut. Vi er kritiske til at tilsynelatende friske og normalfungerende barn får det vi mener er unødig behandling, sier spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Charlotte Sinding Larsen ved klinikken på Ullevål.
Manuellterapeut Ole Marius Lund reagerer kraftig på kritikken fra sykehuset.
Foto: Kristin Mehlum / NRKManuellterapeut Ole Marius Lund mener dette dreier seg om en faglig uenighet:
– KISS er en sekkebetegnelse. Jeg bruker ikke betegnelsen KISS. Det å bli født er en stor påkjenning. Noen ganger kan det medføre plager for babyen. Det er snakk om funksjonsforstyrrelser i ryggsøyla, i atlasvirvelen på toppen av ryggsøyla.
– I Tyskland og Frankrike er det helt vanlig å snakke om dette. Hvis hoftedysplasi finnes, hvorfor kan ikke da noen ledd i nakken ha klebret seg sammen eller sitte litt fast og ikke bevege seg riktig? spør han.
Mener andre diagnoser overses
På sykehuset mener de også at andre diagnoser overses.
– Vår hovedbekymring er at det er en mangelfull vurdering av andre diagnoser. Vi opplever at vurderingene som blir gjort i disse fagmiljøene er for ensidige. Vi ser at andre diagnoser overses, eller hvis de blir oppdaget så kommer de sent til vurdering hos oss, sier fysioterapeut Henriette Tokvam Larsen ved sykehuset i Stavanger.
– Det kan dreie seg om hjerneskader og betydelige avvik i sentralnervesystemet, men ofte er det snakk om matallergier, spisevansker og slike ting, sier hun.
Også ved sykehuset i Oslo opplever de at barn som har blitt behandlet for KISS siden får stilt en annen diagnose, som for eksempel Cerebral parese.
Terapeutene kjenner seg ikke igjen
I tillegg til Ole Marius Lund er kiropraktor Cathrin Alvestad Slettebø ved Klinikk for Alle på Sola og Tone Skien, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi ved Fysioterapisenteret på Sola, nevnt i bekymringsmeldingen som er sendt fra Stavanger universitetssykehus til Fylkeslegen. De kjenner seg heller ikke igjen i beskrivelsene.
– Det vil alltid være nyanser når det gjelder behandling av barn. Vi bruker trygge teknikker, og opplever nå at sykehuset kommer med grove anklager. Foreldrene er fornøyde, men opplever at de på sykehuset blir bedt om å avslutte behandlingen hos meg, sier Cathrin Alvestad Slettebø.
– Sykehuset skyver små barn og foreldre foran seg i en profesjonskamp, i stedet for å skape et miljø der vi kan samarbeide om disse barna, sier hun.
Også fysioterapeut Tone Skien reagerer kraftig.
– Vi har bidratt til utvikling hos mange av disse barna. Det er også helt feil at vi overser andre diagnoser. Det er faktisk ofte slik at det er vi som har tatt initiativ til å få barna henvist til sykehuset, sier hun.
Ole Marius Lund avviser også at han overser andre diagnoser.
– Jeg har sett gjennom journalene mine, og finner det motsatte av det sykehuset anklager meg for. Foreldre beskriver at behandlingen har hjulpet, og jeg har også sendt videre ved mistanke om andre diagnoser, sier han.
Alle de tre terapeutene understreker også at ingen foreldre har klaget verken til dem eller Fylkeslegen.
– Tvert imot får vi gode tilbakemeldinger på at behandlingen vi gir virker, sier Lund.
LES OGSÅ:
– Dårlig kommunikasjon
Heller ikke lederen i Kiropraktorforeningen Jakob Lothe, mener at er det er vanlig at andre diagnoser overses.
– Jeg synes hele saken i Stavanger bærer preg av at det har vært mangel på kommunikasjon og samhandling. Selv om det er snakk om private aktører, er vi like fullt offentlig autorisert helsepersonell og forholder oss til forsvarlighetsprinsippet. Det innebærer også plikt til å henvise videre. Da blir det trist om negative holdninger kommer i veien for dialog og samhandling, sier han.
Fylkeslegen jobber med saken
Fylkeslegen i Rogaland ser alvorlig på saken, og jobber med å innhente opplysninger.
– Dette er en vanskelig sak som dreier seg om manglende samarbeid mellom ulike fagmiljøer, sier Fylkeslege Pål Iden til NRK.
Fylkeslegen fikk bekymringsmeldingen i januar, men har ennå ingen konklusjon.
– Vi har bedt om at behandlerne det gjelder redegjør for sin praksis, og vil så ha en grundig gjennomgang. Foreløpig har vi ikke opprettet tilsynssaker som omhandler enkeltpasienter, sier Iden.
