Barneleger ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) sendte tidligere i år en bekymringsmelding til Fylkesmannen. Der kom det frem at 30 pasienter har fått en for hard behandling, men terapeutene selv fikk ikke vite hvilke pasienter det var snakk om. Derfor vil heller ikke behandlerne gi Fylkesmannen innsyn i praksisen sin.
- Les også:
Saken har blitt kastet fram og tilbake i et halvt år, og i sist uke kom fylkeslegen med en sentral presisering i saken: De 30 barna på lista er ikke nødvendigvis alle pasienter av de navngitte terapeutene.
Når terapeutene etter dette fremdeles ikke får vite hvem de 30 pasientene er, går de nå rettens vei for å få innsyn i saken. De mener det hele dreier seg om en profesjonskamp.
Vojtametode
Barnefysioterapeut Tone Skien er en av dem som har fått klage på seg. Hun bruker den omstridte vojtametoden i sin behandling av barn som har problem med motorikken.
Vojtametoden kan oppfattes som hard, men Skien mener den fungerer veldig bra.
– Alle som begynner å trene denne metoden ser at det gjør noe, og at det gjør en stor forskjell, sier hun.
Men det er stor uenighet om å bruke metoden vojta i behandlingen.
Det var seks barneleger og fysioterapeuter ved Stavanger universitetssjukehus som klaget Tone Skien, og to andre terapeuter inn for fylkeslegen. De mente behandlingene barna fikk var for brutal, men Skien avviser dette.
– Jeg vet ikke om de vet så mye om hvordan denne behandlingen virker annet enn at de har spurt foreldrene om det er slitsomt å trene. Det er selvsagt slitsomt å trene, det er tungt både for foreldrene og barna, sier hun.
– Vi føler oss rettsløse
Advokat Odd Netteland kjempe de tre terapeutenes sak. Han blar i en tjukk papirbunke og prøve å forstå Fylkesmannens bekymring. I det første brevet var det listet opp 23 anonyme barn som skal ha blitt feilbehandlet. Etter hvert vokste lista til 30.
– Det er utrolig vanskelig å få tak i hva de egentlig vil. Sånn som jeg oppfattet det i innledningen var alle kasusene relatert til mine tre klienter, sier han.
Men lista var anonymisert og så uklar at terapeutene slet med å forstå hvilke pasienter som legene hevder er feilbehandlet, forteller Skien.
– Vi føler oss ganske rettsløse når vi får klager på anonyme kasus. Før vi får vite navnene på barna vi skal ha feilbehandlet har vi ikke så mye vi kan si, sier hun.
– Manglende samarbeid
Fylkeslege Pål Iden, som nå har saken på sitt bord, sier at det er unormalt at virksomheter holder tilbake opplysninger eller stiller vilkår for å gi myndighetene innsyn.
I sist uke kom Iden med den sentrale presiseringen i saken: De 30 barna på lista er nemlig ikke nødvendigvis alle pasienter av de tre terapeutene. Advokaten til terapeutene mener at dette er oppsiktsvekkende.
– Hvis dette nå koker ned til nesten ingenting er dette etter mitt syn en identifisering av en profesjonskamp, der en har brukt en skjult agenda, sier Odd Netteland.
Fylkeslegen forstår at de tre terapeutene kan ha trodd at alle 30 pasientene var deres, men han presiserer.
– Vi har sendt et enkelt brev ut til tre behandlere for å få litt informasjon om hva de driver på med, på bakgrunn av bekymringsmeldinger om manglende samarbeid. Da er det litt paradoksalt at det første vi blir møtt med er manglende samarbeid.
Han sier at brevet bare var en anonymisert oversikt over bekymringsmeldingen og tematikken den dreide seg om.
– Vi kan ikke kommunisere i forhold til denne saken før vi vet hvem disse pasientene er, og når det viser seg at det ikke er sikkert at det er vi som er behandlerne en gang synes jeg det nærmest er skandaløst.
Nå klager de inn Fylkesmannen til tingretten, for å få bedre innsyn i hvor klagene egentlig kommer fra.