Hopp til innhold

Akutt syke må vente på fysioterapi

Det blir færre kommunale fysioterapeuter. Møre og Romsdal er ett av fylkene hvor det er dårligst stilt, og både pasienter og fysioterapeuter fortviler og mener at det går ut over de yngste og de eldste som trenger det mest.

Fysio Spjelkavik omsorgssenter

Fysioterapeutene i Ålesund drukner i arbeid.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– Vi får ikke tatt unna alle oppgavene. Forebyggende arbeid får vi ikke prioritert i det hele tatt, sier Solveig Viddal som er tillitsvalgt for fysioterapeutene i Ålesund kommune.

Solveig Viddal

Solveig Viddal skulle gjerne ha hjulpet flere.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Møre og Romsdal hadde i 2011 kun 7,9 fysioterapeuter per 10.000 innbyggere. Tallet har minket jevnt de siste åra og kun Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold har færre. Akershus, Oslo og Aust-Agder er de som har gått mest ned fra 2010 til 2011. Det viser tall fra KOSTRA.

Verst stilt for de svakeste

– Vi prøver å få tatt de mest akutte, de som har langt fremskredet kreft og de med akutte hjerneslag, innen tre-fire uker. Resten må vente fire-fem måneder, forteller Viddal.

I dag henviser de alle som tar kontakt med den kommunale fysioterapitjenesten videre til private.

– Vi har ikke kapasitet til å ta imot flere. Det går i ett. Det er aldri tid til et pusterom, sier Viddal.

Men det er heller ikke garanti for å få komme inn på dagen hos de private fysioterapeutene. Mange av de har og lange ventelister, forteller Viddal.

– De har ofte heller ikke samme kapasitet til å følge opp pasienter hjemme.

Hun mener totalkapasiteten på fysioterapeuter er for liten. Og mener at det går hardest utover de svakeste.

– Per i dag er det vel barn og de på sykehjem som den dårlige kapasiteten går mest utover, sier hun.

Vil være mer i skolen

Viddal mener de burde vært mer til stede i skolene for å få begynt forebyggende arbeid tidlig. Og det er der vi burde ha fått satt inn støtet for å hindre at man må på sykehjem og større hjelpebehov senere,

– Per i dag har vi ikke kapasitet til å være inne i skolene i det hele tatt, sier hun.

Hadde de fått vært på skolene mener hun samfunnet ville fått kartlagt begynnende problemstillinger tidlig før det blir store problemer som er vanskeligere å behandle senere.

Men heller ikke blant den voksne og eldre befolkningen får de drevet forebyggende arbeid.

– Og det er her vi burde ha fått satt inn støtet for å hindre at man må på sykehjem og større hjelpebehov senere. Istedenfor driver vi kun brannslukking, sier Viddal.

Alltid på etterskudd

– Vi er hele veien i etterkant av fall, lårhalsbrudd og at folk blir hjelpetrengende. Vi har et sterkt ønske om å komme inn før folk ramler og slår seg, og før de blir så dårlige at hjemmesykepleien må inn og sette inn massive tiltak, sier Viddal.

Hun mener at de ville få spart samfunnet for store ressurser om de hadde fått kommet inn i bildet tidligere.

I tillegg mener hun at pasienter som kommer ut av sykehuset etter samhandlingsreformen er sykere enn de var før.

– De kommer ut av sykehuset i en mye tidligere fase, de har større hjelpebehov, større trenings- og behandlingsbehov, og fysioterapeutene sliter med å strekke til, forteller Viddal.

– Ville sittet i rullestol uten

– Selv synes jeg at jeg er ett godt eksempel på at fysioterapien har hjulpet meg utrolig mye. Jeg har blitt mye sterkere, og veldig mye bedre etter at jeg fikk fysioterapi. Men dessverre er det mange som ikke er så heldig, sier Vikstad.

Aud Vikstad

Aud Vikstad har kjempet seg til fysioterapi tre ganger i uka.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Aud Vikstad fra Sykkylven er 67 år. Hun fikk multippel sklerose (MS) allerede i 1966 og har levd med sykdommen i nesten 50 år.

– Det er min stahet som gjør at jeg går den dag i dag, forteller Vikstad.

Vikstad går nå til fysioterapeut tre ganger i uka. Men det har ikke alltid vært slik. Det var først i 2006 hun fikk utvidet fra én gang til tre ganger i uka. Og hun merker på hele kroppen at det har hjulpet.

– Før 2006 var finmotorikken min en helt annen. Da kunne jeg ikke holde en synål, forteller Vikstad.

Hun kjenner det på hele kroppen at hun er mye sterkere og friskere.

– Politikerne spiser gratis smørbrød

Vikstad har store problemer med å forstå prioriteringene til politikerne i kommunen. For selv om hun selv nå har fått den hjelpen hun trenger vet hun om mange som ikke er like heldige.

Aud Vikstad

Uten god nok fysioterapi hadde ikke Aud Vikstad gått i dag.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

–Her står folk i flere måneder i kø, mens politikerne spiser gratis mat på kommunestyremøtene. Er det riktig? spør Vikstad.

Hun synes ikke at det er rett at man skal måtte kjempe for livet for tilbud som man har krav på.

– Det er ikke alle som klarer å kjempe for et bedre tilbud. Da detter de gjerne utenfor og ender med å ikke få hjelp i det hele tatt, sukker Vikstad.

– Går ut over kronikere

Ann-Elin Myklebust som er leder for fysioterapeutene på Sunnmøre mener kronikerne sliter mest med at de er for få fysioterapeuter.

Ann-Elin Myklebust

Ann-Elin Myklebust mener det går mest utover kronikerne.

Foto: Privat

– Vi er pliktet til å prioritere de som akkurat er skrevet ut av sykehus. Samhandlingsreformen gjør at pasienter kommer tidligere ut og at oppgaver blir flyttet over på kommunen, sier Myklebust.

Hun mener at de burde vært dobbelt så mange fysioterapeuter enn det de er nå for å få tatt unna.

– Man kan ikke ha flere oppgaver i kommunen når antallet fysioterapeuter er uendret og mange steder til og med synkende, sier hun.