NRK Meny
Normal

Åtte enkle måter å bruke mindre plast

Det trenger ikke være vanskelig å være miljøvennlig i hverdagen.

Plast

PLAST: Vi er mange som omgir oss med mye plast i hverdagen. En del av det kan vi nok klare oss uten.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

Det har vært mye snakk om plast i det siste. I magen på en sjelden hval som hadde strandet utenfor Sotra, fant forskere 30 plastposer og store mengder småplast. Plast blir først et betydelig miljøproblem når det havner i naturen.

– I Norge har vi gode systemer for kildesortering og gjenvinning, og det er neppe norske plastposer som havner i magen til hvaler, sier fagsjef Håkon Lindahl i miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender.

Men vi kan hver og en bidra til bærekraftig utvikling ved å begynne med oss selv.

1. Ikke bruk plastposer

Når du kjøper frukt og grønnsaker i butikken trenger du ikke bruke plastpose. Bruk heller handlenett eller dropp pose helt. Flere land i Europa, blant annet Frankrike, har innført forbud mot plastposer i butikkene, og uten store protester innført papp-poser.

I 2014 ble det brukt cirka 930 millioner plastbæreposer i Norge, eller rundt 180 poser per innbygger. Gjennom EØS-avtalen plikter også Norge å redusere forbruket av plastbæreposer. Miljødirektoratet mener en høyere avgift på posene kan redusere bruken.

Mat

DROPP PLASTIKKPOSEN: I 2014 ble det brukt cirka 930 millioner plastbæreposer i Norge, eller rundt 180 poser per innbygger. Du kan spare penger og miljøet ved å bruke et handlenett.

Foto: Anette Holth Hansen / NRK

2. Ikke bruk sugerør

Sugerør av plast er et stort miljøproblem over hele verden. Bare i USA regner man med at en halv million sugerør ender opp i naturen, ifølge miljøorganisasjonen Artic Ocean. Kan du klare deg uten?

3. Menskopp istedenfor tamponger

En kjapp utregning viser at en kvinne kan bruke anslagsvis opp mot 12 000 tamponger i løpet av livet. Sånt blir det en del plastavfall av.

Men hvis du bytter ut bind og tamponger med vaskbare tøybind eller såkalt menskopp blir saken en annen. Selve ideen om menskopp ble unnfanget på 30-tallet, men det er først de siste åra det har utviklet seg til å bli en konkurrent til bind og tamponger. Menskopp lages av lateks eller medisinsk silikon.

Menskopp

MENSKOPP: Damebeger, mensenbeger, menskopp, mooncup og divacup er noen av navnene på det som sies å spare både miljøet og lommeboka.

Foto: Maria Elsness / NRK

4. Bruk tøybleier

Har du barn? Bruk tøybleier istedenfor engangsbleier. Hvert barn som bruker engangsbleier, produserer omtrent ett tonn bleieavfall i den perioden de bruker bleier. Mange norske kommuner gir tilskudd til tøybleier, så her kan du spare både penger og miljø.

Best i landet er Hordaland, der samtlige kommuner unntatt én gir støtte til tøybleier. Bergensregionens interkommunale renovasjonsselskap gir 1000 kroner i støtte til hvert barn .

– Et bleiebarn etterlater seg minst et tonn med søppel i form av engangsbleier. Besparelsen på restavfall per år er på 2 500 tonn. Det er en miljøgevinst, har kommunikasjonsrådgiver Tina Skudal tidligere sagt til NRK.

Opne tøybleier

Tøybleier er kanskje litt mer jobb, men til gjengjeld kan du få lønn for strevet.

Foto: Sissel Brunstad / NRK

5. Ikke bruk plastbestikk

Hvis du bestiller mat hjem, gi restauranten beskjed om at du ikke trenger plastbestikk. For det har du vel hjemme?

I Frankrike er det også vedtatt forbud mot plastbestikk, plastbeger og engangsservise i plast. Franske politikere vil heller at alt engangsservise skal kunne komposteres og være laget av biologisk materiale, såkalt bio-plast.

6. Kjøpt deg en gjenbrukbar kaffekopp

Er du blant dem som kjøper deg en kaffe med plastlokk på vei til jobb hver morgen? Du kan spare både penger og miljøet dersom du heller investerer i en gjenbrukbar kaffekopp, og fyller den med deilig varm kaffe før du drar hjemmefra om morgen.

7. Ikke kjøp vann på flaske

I Norge har vi rik tilgang på godt drikkevann fra springen, likevel kjøper vi enorme mengder flaskevann.

– Den store forskjellen på flaskevann og springvann er prisen. Vann fra springen koster oss ca. 2 øre per liter, mens vann på flaske er 1000 ganger dyrere. En annen viktig faktor er at det krever opp til 2000 ganger så mye energi å produsere flaskevann som kranvann, sier direktør Toril Hofshagen i bransjeorganisasjonen Norsk Vann.

Vann koster 60 kroner literen

SPRINGVANN: Du kan spare både penger og miljøet dersom du drikker vann fra springen.

Foto: Johan B. Sættem

8. Sorter søpla

Å kvitte seg med all plastbruk er kanskje umulig for de fleste av oss, men mye er gjort hvis alle sørger for at mest mulig av plasten du bruker blir kildesortert.

Mat- og plastavfall er verdifulle ressurser som kan utnyttes bedre. Matavfall kan bli til verdifull biogass og gjødsel og plastavfall kan brukes til å lage nye plastprodukter. Likevel blir under halvparten av det norske matavfallet og kun en tredjedel av plastavfallet materialgjenvunnet i dag, ifølge Miljødirektoratet.

Lurer du på hva som skal hvor? Sjekk sortere.no.

Kildesortering

Mat- og plastavfall er verdifulle ressurser som kan utnyttes bedre. Derfor er det viktig å sortere søpla hjemme.

Foto: Oslo Ren

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.