Bekymret for mikroplast i havet, lager tannkrem og deodorant selv

Hjemme hos Ingrid Marie Hjertefølger står krukker med kokosolje, natron, sukker og sand fra stranda. Råvarene blander hun sammen i ulike kombinasjoner for å lage tannkrem, deodorant og skrubb. For i hennes vask skal ingen miljøfarlige stoffer skyldes ut.

Hjertefølger bor i et naturhus på Sandhornøy i Gildeskål, som har et eget fullverdig kretsløpsystem. Huset gir dem maten de spiser, som får næring fra vannet de skylder ut. Dermed er det viktig for familien at det kun er økologiske og nedbrytbare produkter som skyldes ut i vasken.

– Alt det andre skylder ut i vasken ender til slutt opp i rekene, fisken og blåskjellene du fisker og spiser, sier hun til NRK.

Foreslår mikroplastforbud

Den «usynlige» mikroplasten er en stor trussel mot livet i havet, viser ny statusrapport fra Miljødirektoratet. Det finnes flere kilder til mikroplast, men bildekk og kunstgressbaner er blant verstingene.

Kosmetikk står for en betydelig mindre del av utslippene, og det beregnes at 40 tonn mikroplast skyldes ned i norske sluker hvert år.

For å se om et produkt inneholder mikroplast ligger det i ingrediensene polyetylen, polypropylen, polyetylen -tereftalat, polymetylmetakrylat eller nylon.

Nordisk råd anbefaler nå et forbud mot mikroplast i kosmetikk. Eksempler på land som allerede faser ut mikroplast i kosmetikk er USA, og Storbritannia ser ut til å følge deres fotsport. Canada vil forby mikroplast i pleieprodukter fra og med neste år.

I desember 2016 mottok Klima- og miljødepartementet en tiltaksvurdering av ulike mulige tiltak mot mikroplast, fra Miljødirektoratet. I tiltaksvurderingen foreslås en rekke mulige tiltak i forhold til ulike kilder til mikroplast.

• Les også: – Etter klimaendringer er dette vår største utfordring
• Les også: Kan komme til å forby gummien som brukes i dagens kunstgressbaner

I en e-post til NRK skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen at regjeringen vil støtte opp om en eventuell regulering i EU, men at de ikke mener det er riktig å fremme et nasjonalt forbud nå.

– Både fordi det er en såpass liten kilde til spredning og fordi Norge har få produsenter av kosmetikk og en liten markedsandel, skriver Helgesen.

Industrien vil følge etter

Seniorforsker Andy Booth ved SINTEF Ocean forsker på hvor giftig mikroplast er for marine dyr, fra plankton til krabber og fisk, og om mikroplasten hoper seg opp i næringskjeden.

– Plast og mikroplast er over alt, på stolen du sitter på, PC-en du skriver på, det er fiberstøv i lufta. Plast bruker svært lang tid på å bryte ned, og den sirkulerer lenge.

Dersom mikroplast blir forbudt kan det øke folks bevissthet rundt bruken av plast i dagliglivet, tror forskeren.

– Mikroplast er et godt eksempel på et materiale vi ikke trenger. Med naturlige erstattere kan produktet få akkurat samme effekt og nytte uten mikroplast.

Forbudet i USA har gjort at kosmetikk-fabrikanter allerede har begynt å redusere sin egen bruk av mikroplast.

– Vi ser at kosmetikkbransjen er svært lydhøre ovenfor forbud. Nettopp derfor er et forbud viktig slik at aktørene finner naturlige erstattere, samtidig som det øker folkebevissthet, mener Booth.

– Mange gjør som oss

Familien Hjertefølger har skapt sitt eget økologiske paradis under en syv meter høy glasskuppel i Gildeskål. Å lage sin egen kosmetikk, såper og vaskemidler er en del av livsstilen.

– Det er mange som gjør som oss. Det er svært vanlig i helse- og miljøgrupper å produsere egne hygieneartikler. Jeg vil ha naturlige produkter, aller helst fra råvarer som er spiselige.

• Les også: – Fredagstacoen er blitt en plastbonanza
• Les også: Marinbiolog: Fleecegenseren din kan havne på middagsbordet