NRK Meny
Normal

– Bruk finger’n, leger!

Leger må bli flinkere til å bruke fingeren på pasienter for å avsløre prostatakreft, oppfordrer flere urologer. Allmennlegeforeningen sier et problem er at pasienter kvier seg for å kle av seg.

Tar på plasthandske

En blodprøve er ikke alltid nok i jakten på prostatakreft. En undersøkelse bak må også til.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Sissel Overn

– Det er viktig å undersøke pasienten, ikke bare ta blodprøve, sier urolog Sissel Overn.

Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

– Mange fastleger tror at blodprøven PSA helt erstatter en klinisk undersøkelse av prostata, for å finne ut om en mann har prostatakreft, sier urolog Sissel Overn som driver OvernKlinikken i Hokksund.

En klinisk undersøkelse innebærer at legen kjenner med en finger opp i rumpa på pasienten.

Overn sier at pasienten av og til kan ha normal PSA og likevel ha prostatakreft, spesielt hvis kreften er aggressiv.

– Påfallende ofte mangler den kliniske undersøkelse når pasienter blir henvist til meg, så når jeg gir tilbakemeldinger til fastlegene presiserer jeg alltid at pasienten må undersøkes også, sier hun.

Rolf Wahlqvist som er urolog på Aker sykehus i Oslo sitter med nøyaktig samme inntrykk:

– Det kan virke som om det er mest behagelig for en lege å sitte ved skrivebordet og krysse av på et blodprøveskjema.

Omstridt test

Prostatakreft er den vanligste typen kreft for norske menn.

I fjor døde 1.052 menn av denne sykdommen, ifølge SSB. Til sammenligning døde 605 kvinner av brystkreft.

Penismodell

Blærehalskjertelen, eller prostata, ligger under urinblæra.

Foto: Karl Lilliendahl / NRK

PSA-testen er omdiskutert, fordi den ikke skiller mellom snille og slemme prostataceller. Dermed er resultatet at man behandler og opererer for mange pasienter i forhold til hvor mange som faktisk har alvorlig eller dødelig kreft.

– Alle menn over 50 år bør gå til lege og sjekke prostataen sin, sier Ulf Lunde som er styreleder i Prostatakreftforeningen (PROFO). Men de må få en grundig orientering om fordeler og ulemper ved en PSA-test av fastlegen.

– Når man først kjenner symptomene på prostatakreft er det ofte for sent, sier Lunde.

LES OGSÅ: Ny behandling av prostatakreft

Kvier seg?

Men er det legene eller pasientene som nøler med å ta en slik rektal undersøkelse i jakten på prostatakreft?

Trond Egil Hansen

Allmennlege Trond Egil Hansen tror ikke legene kvier seg for å undersøke prostata.

Foto: Thomas Barstad Eckhoff / Den norske legeforening

Leder i Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen tviler på at det er fastlegene som kvier seg.

– En slik undersøkelse skjer med hanske og med en finger i endetarmen. Det er rart hvis legen kvier seg for en så vanlig undersøkelse, mener han.

– Vi ser at noen pasienter synes det er vanskelig å kle av seg selv for legen. Men som leger ser vi nakne mennesker hele tiden og er bare ute etter å sjekke sykdomstegn.

LES OGSÅ: Blodtrykksmedisin kan hjelpe mot prostatakreft

Bart mot prostata

Årets Movember-kampanje – der menn over hele verden lar barten gro for å sette fokus på menns helse – samler i år inn penger nettopp til forskning på prostatakreft.

Emas AMC på Lilleaker i Oslo er et av firmaene som har kastet seg på kampanjen og konkurrerer med andre grupper om å samle inn mest penger. Og om å gro de beste bartene.

Kolleger på Emas AMC

Terje Chr. Pedersen, Skule A. Pedersen, Hans Skumlien og Robert Skramstad prøver å finne prostata.

Foto: Karl Lilliendahl / NRK

Men hvordan ser bartemennene på det å sjekke om prostataen har vokst hos legen?

– Det er vel noe man får pine seg gjennom det. Det er det verdt for å få bekreftet eller avkreftet om noe er galt, sier ingeniør Skule A. Pedersen.

Kollega og HR-sjef Hans Skumlien er enig:
– Selv om det høres ubehagelig ut vil jeg nok være villig til å ta en slik undersøkelse.

De hører med interesse på kollegaen som allerede har gjort seg en slik erfaring, og som forsikrer at det var rart og uvant, men ikke farlig.

LES OGSÅ: Lar barten gro for underlivet

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.