I forskningsbygget på Radiumhospitalet dyrkes immunceller. De skal finne og angripe kreftceller.
Men vi vet ikke nok om hva immunsystemet kan gjenkjenne i kreftceller. Det gjør det vanskeligere å stimulere de rette immuncellen til å angripe dem.
Dette kan kunstig intelligens hjelpe oss med.
Den norske kreftforskeren Johanna Olweus er med i et team av internasjonale forskere som skal samarbeide om bruk av KI for å avsløre kreftens sanne ansikt.
Johanna Olweus er den eneste nordiske kreftforskeren som deltar i et globalt prosjekt med bruk av KI for å avsløre kreftcellers kjennetegn.
Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK– Vi vet mye om ulike virus, slik at vi kan lage gode vaksiner. Vi vet ikke like mye om kreftcellene, og det er det vi ønsker å gjøre noe med nå, sier hun.
Metoden som skal brukes er å la kunstig intelligens lete etter mønstre i store datasett av blodprøver fra friske givere. En oppgave som ville vært umulig uten denne type datakraft.
Et «verdensmesterskap» i kreftforskning
I mars møttes kreftforskere i London for å konkurrere om de aller største forskningsmidlene, i regi av den britiske og den amerikanske kreftforeningen.
187 forskerteam fra hele verden meldte seg på i det som er kalt Cancer Grand Challenges. Gruppen til Olweus solgte inn ideen om å bruke KI i kreftforskningen.
Skotske Gemma Balmer-Kemp er ansvarlig for utvelgelsen av teamene som de mente kom opp med de beste løsningene.
Gemma Balmer-Kemp leder utvelgelsen av kandidater til å motta noen av de største forskningsmidlene på kreftområdet.
Foto: Cancer Grand Challenge– Ideen bak dette er å inspirere forskere til å tenke fritt og kreativt, og sette sammen grupper av forskere fra ulike land for å løse utfordringer med kreftforskning som ingen kan greie alene, sier hun til NRK.
Olweus sin gruppe er en av fem som kunne ta med seg en pott på 250 millioner kroner inn i arbeidet med KI og kreftforskning de neste fem åra.
I Kreftforeningen er generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross fornøyd med at en norsk forsker har nådd så langt.
– Dette er stort. Det er som å vinne et verdensmesterskap, sier Ross om tildelingen.
Lederen av Matchmakers, amerikanske Michael Birnbaum, og norske Johanna Olweus, med «trofeet» som gir dem 250 millioner til kreftforskning ved hjelp av kunstig intelligens.
Foto: Nina RangøyEt globalt gruppearbeid
Nå starter arbeidet, som skal fordeles på forskere i Tyskland, Nederland, Storbritannia, Norge og USA.
Her hjemme vil forskningsgruppen til Olweus ved institutt for Kreftforskning jobbe med å identifisere de målene immuncellene trenger for å angripe kreften, og simulere infeksjon og kreft i laboratoriet.
Her i forskningsbygget ved Radiumhospitalet i Oslo, skal deler av KI-prosjektet gjennomføres.
Foto: Lars H. Pedersen / NRK– For å kunne bruke KI til å forutsi hva immunsystemet kan gjenkjenne i kreftceller, må algoritmene ha store mengder presise treningsdata. Det finnes ikke i dag. Derfor må vi generere slike data eksperimentelt i laboratoriet, sier Olweus.
Selve treningen av den kunstige intelligensen skal skje i USA og Nederland.
Kurerer kreft med færre bivirkninger
Allerede i dag kan det skje at pasienter som har fått påvist uhelbredelig kreft, blir friske gjennom immunterapi, med få bivirkninger.
Men forskerne vet ikke hvorfor noen blir friske, mens andre får tilbakefall.
Prosjektet som nå er i gang har som mål å gi et enda tydeligere bildet av kreften, slik at fremtidens kreftbehandling kan bli enda mer treffsikker.
Tradisjonell behandling med stråling og cellegift går som kjent hardt ut over mer enn kreften. Med bedre kjennskap til kreftens kjennetegn kan vårt eget immunforsvar programmeres til å angripe kreften målrettet, mens det lar alle andre celler være i fred.
