- De fleste som har ildsteder fyrer ikke riktig. Fuktige eller for store vedkubber er den største feilen, forteller forsker Edvar Karlsvik i Sintef Energi.
- Ved er på vei inn igjen. Målet er en fordobling av vedfyringen i løpet av få år, da veden skal utgjøre halvparten av bioenergien i Norge, sier han.
Strøm er den viktigste energikilden i boligene våre. Men etter kraftige prisøkninger de siste årene, er forbruket på vei nedover. Vedfyring i ovner og peiser blir stadig viktigere for oppvarmingen i Norge.
Men kunnskapen om hvordan man fyrer riktig, er det så som så med.
Tenn på fra toppen
Visste du for eksempel at ildstedet bør tennes på fra toppen?
- Gass er en viktig bestanddel under vedfyring. Når man tenner ovenfra, og ikke nederst i bålet, møtes flammen og gassen og gjør opptenningen enklere. Det vil også redusere utslippet av partikler i oppstartfasen, forteller Karlsvik.
Sammen med en finsk kollega har han på oppdrag fra EU skrevet en håndbok i effektiv og miljøvennlig fyring. Den er oversatt til sju språk, og brukes nå over store deler av Europa.
- Partikler og uforbrent gass som slippes ut når man fyrer, er også energi. Slipper man ut mye av dette, fyrer man for kråka. Derfor er det viktig med en så effektiv forbrenning som mulig, sier fyringseksperten.
En vanlig feil er å fyre med for liten åpning på spjellet. Store vedstykker forurenser med høye utslipp av partikler når lufttilførselen er liten i et kaldt ildsted. Dette gjelder også når man bruker ved av god kvalitet.
- Bruk briketter!
Karlsvik slår også et slag for opptenningsbriketter, som du kan kjøpe i dagligvarebutikkene.
- På grunn av det høye energiinnholdet, egner brikettene seg for de fleste ovnstyper. I lukkede ovner og peiser gir de effektiv opptenning sammen med små tørre vedstykker på toppen av bålet. I lukkede ovner med dypt forbrenningskammer skal briketten plasseres rett bak ovnsdøra.
Karlsvik understreker at liten opptenningsved bør være helt tørr også når du bruker briketter som hjelpemiddel.
For å få best effekt, bør veden ha så god kvalitet som mulig. Men hvordan sjekker man om den er bra nok? Dette er Karlsviks tips:
- Sprekker fra senteret i endeveden er et tegn på tørr og god ved.
- Ved med sopp, jord eller forråtnelse har dårlig kvalitet.
- Synlig sevje under barken tyder på at veden er for fuktig.
- Lett vekt betyr tørr ved med gunstig lavt vanninnhold.
- Du kan sjekke tørrheten ved å slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir en dump lyd, mens tørr ved gir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball.
Hvor mye varme du får fra vedfyring avhenger også av hvilken ovnstype du velger. Forskjellen kan være meget stor.
Åpne peiser kan i verste fall gi så lite som 10 prosent varme fra energien som forbrennes i veden, mens lukkede ovner med ny teknologi har inntil 85 prosent effekt.
Les også:
Bør du ettersiolere?
Enten du fyrer med ved eller andre varmekilder, kan etterisolering av boligen være et meget effektivt virkemiddel både for innevarmen og lommeboka.
Dagens regler for boligbygging har et generelt krav om 25 cm isolasjon i yttervegger og 30 – 35 cm i tak.
Bor du i et eldre hus med dårlig isolert tak, vil det nesten alltid være nyttig å øke isolasjonsmengden. Ifølge Sintef Byggforsk kan en økning fra 10 til 20 cm utgjøre stor forskjell.
I hus som ble bygget før 1955 er det ikke brukt moderne isolasjonsmaterialer, og tettheten er ofte dårlig. Dermed blir varmetapet mye høyere enn i nyere boliger.
mener at du bør vurdere etterisolering av hus eller hytte hvis noe av dette gjelder for din bolig:
- Høye fyringskostnader
- Golvkaldt
- Generelt kaldt eller følelse av kald trekk når det blåser
- Kondens på vinduene
- Kondens på kalde flater
- Kald trekk fra vinduene
- Mye snøsmelting på taket og isdannelser på takutstikk og i renner/nedløp.
