NRK Meny
Normal

Zeromancer ser framover

Bandet som har en av landets mest dedikerte fanskarer er klare med nytt album og turné.

zeromancer

Zeromancer er klare med nytt album og turné.

Foto: Jan Roger Bodin

Alex Møklebust og Lorry Kristiansen, Zeromancer

Alex Møklebust og Lorry Kristiansen som er ansvarlig for Keyboard og programmering. Fire konserter venter i Norge denne våren, i tillegg til de europeiske datoene.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX
zeromancer

Zeromancer er tilbake og hevnen er søt: «Sinners International» har allerede fått gode kritikker.

Foto: Sandra Dahl

Seigmen splittet kanskje opp, men restene fant hverandre igjen i Los Angeles – og gjenoppsto som Zeromancer . Nå slipper bandet, som har en av landets mest dedikerte fanskarer, albumet «Sinners International».

Ny musikalsk identitet

Kalenderen viser 2000: Seigmen er historie, eller i alle fall lagt på is. Kim Ljung (låtskriver, bass, vokal), Erik Ljunggren (programmering), Alex Møklebust (Vokal) og Noralf Ronthi (trommer) har imidlertid funnet tilbake til hverandre i Los Angeles – og bestemmer seg for å skape seg en ny musikalsk identitet.

De sitter på taket av bygningen de bor i, et gammelt hotell – omgjort til leiligheter i Franklin Avenue. Fra taket har de utsikt til det legendariske Hollywood-skiltet, og det er barbecuefest på gang. Men på den andre siden av veien holder en religiøs forsamling til, som tilkaller politiet.

– De likte oss ikke. Var visst redd for at vi spionerte på dem eller noe, flirer vokalist Alex Møklebust. Og legger til:

– Men møtet med mørkemennene kom bra med. Kim blir både frastøtt og fascinert av sånne sektopplegg så det kom fine låter ut av det der. Du blir egentlig lett paranoid i store amerikanske byer. Jeg husker Salt Lake City som en spøkelsesby, folk er så redde for å bevege seg utendørs at det er helt folketomt i gatene. Det var spooky, forteller han videre til NTB.

«Hevnen er søt»

Vokalisten med den karakteristiske mørke, lange luggen er tilbake i Norge og er sammen med resten av Zeromancer aktuell med albumet «Sinners International».

Han møter NTB en vinterdag under klar, blå himmel og har med seg Lorry Kristiansen, som siden 2006 har hatt ansvar for keyboard og programmering i industrirockbandet.

Foran dem på bordet ligger det ferske albumet som allerede har fått strålende anmeldelser.

«Hevnen er søt», skriver Bergens Tidende, og peker på at gutta har klart å lage et helstøpt album – uten at den norske musikkpressen har vært nevneverdig opptatt av dem.

Men ingen bitterhet er å spore i bandet.

– Vi vil alltid bli sammenlignet med Seigmen. Sånn er det bare, det har vi på mange måter lagt opp til sjøl også. Og dersom du driver med musikk, legger du hodet ditt på hoggestabben. Tåler du ikke at folk mener noe om det du lager, kan du like godt legge opp, mener Møklebust.

Misforstått?

– Men dere føler dere ikke ørlite grann misforstått her hjemme, Møklebust?

– Mange skriver at vi har slått så stort igjennom i Tyskland i forhold til her hjemme. Men saken er at det bor 83 millioner mennesker i Tyskland, og da er det selvfølgelig en andel av disse som hører på alternativ musikk. Markedet er så mye, mye større, svarer han kjapt.

– Men det er vel en kjent sak at industrirock og synthbasert musikk ikke får i nærheten av samme oppmerksomhet, som rock, her på bjerget?

– Jo da, sjangeren vår er kanskje ikke den mest populære i Norge. Men samtidig er det slik at de som først liker denne sjangeren er veldig trofaste. Jeg må bare bøye meg i støvet for alle som har fulgt oss helt siden oppstarten, og som tålmodig har ventet på dette albumet, sier vokalisten.
Det forrige albumet fra Zeromancer kom i 2003, og het «Zzyzx». Også dette fikk gode anmeldelser på hjemmebane.

– For meg har det å mønstre på Zeromancer-familien fortonet seg som om guttedrømmen har gått i oppfyllelse. Bare se turnélisten vår, så skjønner du hva jeg snakker om, framholder Lorry Kristiansen.

– Så det går egentlig ganske bra det hele, kvitterer Møklebust.

Angst og fremmedgjøring

Og forteller hva som har satt farge og stemning på det ferske albumet.

– Kims verdensbilde er den røde tråden. Og når man har levd så tett på hverandre så lenge som vi har gjort, blir det på en måte hele bandets sine erfaringer han deler. Det er bra, for det er helt nødvendig for meg å identifisere meg med tekstene dersom jeg skal klare å formidle dem på en ærlig måte, understreker Møklebust.

Både han og Kristiansen mener låtskriveren er fantastisk flink til å inkludere de øvrige når han skriver musikk.

– Han presenterer låtene på et tidlig stadium. Og selv om han ofte har en idé om hvordan sluttproduktet skal lyde, er han åpen, mener Kristiansen.
Det er et storslått, symfonisk, gotisk og skittent lydbilde som legges for dagen i «Sinners International». Tekstmessig blir vi tatt med inn i en angstfylt sfære, med fremmedgjøring som gjennomgangstema.

Men det er ingen undergangsstemning å spore for gruppa Zeromancer. Som kan notere seg at Bergens Tidende kvitterer med at gutta har tatt steget opp i elitedivisjonen innen industriell rock – og levert sitt beste album til nå.