Utdrag fra foredraget:
For hundre år siden, i januar 1904, publiserte Vilhelm Bjerknes en kort artikkel i et meteorologisk tidsskrift i Wien med overskrift, oversatt til norsk: ” Problemet værvarsling sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted”. Dette var trolig den første vitenskapelige analyse noen gang av problemet værvarsling, en syntese av hans tanker fra studier i lang tid innen hydro- og termodynamikk.
![](http://img.nrk.no/img/339159.jpeg)
Artikkelen begynte slik: “Dersom det er slik, som alle naturvitenskapelig tenkende mennesker tror, at påfølgende tilstander i atmosfæren utvikles fra den foregående i følge fysikkens lover, da er det innlysende at den nødvendige og tilstrekkelige betingelse for en rasjonell løsning av problemet værvarsling er som følger:
1. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne atmosfærens tilstand ved et bestemt tidspunkt.
2. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne lovene som styrer utviklingen av atmosfæren fra en tilstand til den neste.”
Presist og rett på sak formulerte Bjerknes med denne innledningen hva som kan kalles Bjerknes’ lov om værvarsling, en lov som siden den gang uttrykker grunnlaget for alle metoder for varsling av været.
Dristig visjon
Samtidig uttrykker artikkelen Bjerknes’ visjon og program for hva som skulle til for å utvikle en rasjonell værvarsling. Han brukte de medisinske uttrykkene diagnose og prognose for å beskrive de to skrittene. For å utføre diagnosen trengs adekvate observasjoner for å definere den tredimensjonale tilstand for atmosfæren ved et bestemt tidspunkt. Prognosen må beregnes fra kjente lover om atmosfærens dynamikk, dvs matematiske ligninger som uttrykker bevarelse av bevegelsesmengde, masse og energi.
![](http://img.nrk.no/img/339160.jpeg)
Da Vilhelm Bjerknes skrev sin artikkel, fantes det ikke observasjoner for en tredimensjonal diagnose. Videre var det helt uoverkommelig å utføre nødvendige beregninger – addisjoner og multiplikasjoner - for å anslå framtidige tilstander. Senere ble Bjerknes involvert i kampanjer i Europa for å takle skritt 1 ved å utføre målinger mange steder samtidig på bestemte dager. Samtidig bygde han opp det teoretiske grunnlag for å gå løs på skritt 2. Hans forskning inspirerte briten Lewis Fry Richardson til under den første verdenskrigen å gjøre et heltemodig, men mislykket forsøk på å beregne været 12 timer fram fra en diagnose utført av Bjerknes og hans assistenter i Leipzig.
Datamaskinen virkeliggjør drømmen
Like etter den andre verdenskrigen var John von Neumann sentral i utviklingen av den første elektroniske datamaskinen i Princeton, USA. Han visste om arbeidene til Richardson og Bjerknes og satte opp en forskningsgruppe som skulle arbeide med problemet værvarsling ved hjelp av datamaskiner. Grunnlaget var Bjerknes’ tenkning og Richardsons eksperiment. De to norske meteorologene Ragnar Fjørtoft og Arnt Eliassen var med i gruppen.
En forenklet modell for atmosfærens bevegelse ble for første gang med hell utnyttet til et 24 timers varsel av været, beregnet på datamaskin. Beregningene skjedde i ettertid, dvs på en værsituasjon som hadde funnet sted, og beregningene tok like lang tid som lengden på varslet, dvs 24 timer.
Forskningsfeltet som startet i Princeton ble kalt numerisk værvarsling. Samtidig som datamaskinene utviklet seg og ga hurtigere beregninger, utviklet NWP seg i samme takt. NWP ble omsider en suksess som har utvidet, og framdeles utvider de praktiske grensene for forutsigbarhet av været. Mens været i beste fall kunne varsles for en dag eller to på 50-tallet, er det i dag mulig å forutsi været til rundt en uke. På denne måte er Vilhelm Bjerknes’ visjon, slik den ble uttrykt i hans artikkel fra 1904, blitt en realitet.
![Vilhelm Bjerknes med paraply, malt av Rolv Groven i 1983. Vilhelm Bjerknes med paraply, malt av Rolv Groven i 1983.](http://img.nrk.no/img/340111.jpeg)
Vilhelm Bjerknes med paraply, malt av Rolv Groven i 1983.
Hør hele foredraget torsdag 29. januar kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 31. januar kl. 7.03 i P2!
![](http://img.nrk.no/img/340114.jpeg)
Sigbjørn Grønås
f. 1939, er professor med fagområde meteorologi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.