– Vi starter i oppoverbakke, men det er et helt nødvendig kunnskapsløft, sier styreleder for det nye « Norsk Nettleksikon», Trond Andreassen.
Han er leder for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Nettleksikonet skal være en arvtager etter Store norske leksikon, som ikke fikk statsstøtte.
– Faglighet koster penger. Modellen for oss har vært annonsefinansiering og finanskrisen har tørket ut den muligheten, sa styreleder i Kunnskapsforlaget og Aschehoug-sjef , William Nygaard i januar.
Kulturminister Anniken Huitfeldt vendte tommelen ned i mars.
I juli ga Kunnskapsforlaget opp leksikonet. Store norske hadde gått fra å være en økonomisk suksess i 1990-årene, til å bli et rent tapsprosjekt.
Nye eiere
Store norske leksikon endte sin turbulente tilværelse som gratis leksikon hos nye eiere. Det er dem som i dag har lagt frem sine planer.
Pengene til « Norsk Nettleksikon» kommer fra stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR.
– De største utfordringene ligger i å få nettleksikonet til å fungere teknisk. Vi ønsker i skape et reelt alternativ til Wikipedia, sier Trond Andreassen.
Sammen med ham i styret sitter Francis Sejersted, formann i Stiftelsen Fritt Ord, nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, Nils Christian Stenseth fra Senter for fremragende forskning og Frode Helgerud, Sparebankstiftelsen DnB NOR.
«Norsk nettleksikon» skal ha en daglig leder, skribenter skal skrive signerte artikler, og initiativtakere regner med å bruke tre år på å få det til å fungere.
– Bli med på dugnad!
Han hevder at Wikipedia er for vilkårlig og omtrentlig.
Ida Jackson, 24 år gammel blogger, er helt uenig.
– Jeg synes det er dumt at dere ikke kommer ut og deltar på den store nettdugnaden på Wikipedia. Det er der det skjer! sier Ida Jackson.
Hun deltar med liv og lyst i dugnaden, både i sin egen blogg «Virrvarrs roteloft » og på Wikipedia.
Fra Napoleon til markjordbær
– Den store fordelen med Wikipedia illustreres best med denne leken:
Ida Jackson tror at konkurransen med Wikipedia blir vanskelig.
– Det er alfa og omega å kunne navigere skikkelig i et leksikon på nett. Du kan ikke bla fra side til side. Jeg synes det hadde vært mye lurere om skribentene hadde deltatt med all sin kunnskap og skikkelighet på et nettsted som fungerer, sier Jackson.