Hopp til innhold

– Vil ha flere norske dansere inn i Nasjonalballetten

Alle kan ikke spille fotball eller gå på ski. – Det må satses mer på dansen, mener danser og koreograf Arne Fagerholt.

Dansere fra Nasjonalballetten

20 nasjonaliteter er representert i Nasjonalballetten. Arne Fagerholt mener flere norske ballettdansere må få muligheten.

Foto: www.operaen.no

Blant ballettdanserne som går ut fra Kunsthøgskolen i Oslo, er det svært få som får jobb i Nasjonalballetten. Kulturkommentator i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad, mener det må være slik dersom vi skal ha en nasjonalballett i verdensklasse.

– Det viktigste er at Nasjonalballetten holder et veldig høyt nivå, og da må ballettsjefen få ansette hvem hun vil, nasjonalt eller internasjonalt, sier hun.

Hobbelstad trekker fram at det internasjonale nivået på klassisk skolerte ballettdansere er svært høyt, og at mange dansere kommer fra land med lange ballettradisjoner og mer fokus på disiplin og ambisjoner enn vi nordmenn er vant til.

Etterlyser norske dansere

Danser, koreograf og produsent Arne Fagerholt er uenig med Hobbelstad, og etterlyser flere norske dansere i Nasjonalballetten.

– Nå er det jo ikke slik at jeg ønsker at nasjonalballetten på død og liv må være dominert av norske dansere, og heller ikke at halvparten må være norske. Men dersom dette er konklusjonen, kan det å utdanne seg til danser i Norge, oppleves som nytteløst, sier han.

Fagerholt, som jobber som kulturleder i Orkdal kommune, tolker Hobbelstads argumenter som at klassisk ballett er en kunstform som ikke passer i Norge i det hele tatt. Han mener det må rekrutteres nordmenn til Nasjonalballetten, men er samtidig klar på at rekrutteringsprossen må forbedres, og at den må starte allerede når barna går på barneskolen.

– Vi har jo en tradisjon for ikke å la barn spisse sin kompetanse for tidlig. Nå blir dette gjort både i idrett og musikk i mye større grad enn tidligere, mens det virker som det kun skal satses på bredde i dansen.

Dette vil Fagerholt gjøre noe med. Ifølge Fagerholt er det i dag kun Oslo og Bergen som tilbyr en tilfredsstillende dansetrening for unge talenter som sikter seg inn på en klassisk dansekarriere. Et middel for å få fram flere norske dansetalenter, er å gi barn over hele landet denne mulighet.

Seks norske ballettdansere har fått kontrakt

Norges mest kjente ballettdanser, Ingrid Lorentzen, starta i sin nye jobb som ballettsjef ved Operaen i forrige uke, men allerede har hun rukket å ansette nye ballettdansere – også dansere med norsk ballettutdannelse.

– Jeg har nå sett over 700 dansere fra hele verden, som har søkt jobb i Nasjonalballetten. Av disse har jeg gitt fire norskutdanna jenter aspirantkontrakt og to norske dansere kontrakt med kompaniet neste år. Det er ikke fordi de er norske, men fordi de er så innmari gode, understreker hun.

Lorentzen mener den pågående debatten rundt rekruttering av norske dansere til Nasjonaldebatten overser en viktig detalj, nemlig at det ikke er noen motsetning mellom det å være norsk og det å være en internasjonal ballettdanser i toppsjiktet.

Folk skal vite at noen av de aller beste danserne vi har, er norske. Det er klart vi kan utdanne norske dansere i toppsjiktet.

Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett

– En styrke snarere enn en svakhet

Lorentzen er enig med Fagerholt i at det må være et mål for Nasjonalballetten å gi norske dansere muligheten, men at dette ikke må gå på bekostning på nivået.

– Det er et mål å gi norske dansere muligheten, men jeg kommer ikke til å la nivået gå ned for å få norske dansere inn, sier hun.

Ifølge Hobbelstad i Dagbladet er den internasjonale tilstrømminga av dansere og koreografer nettopp en av grunnene til at Nasjonalballetten holder så høyt nivå.

– Balletten er internasjonal, og det er en styrke snarere enn en svakhet. Den er språkløs og dermed veldig lett å importere, altså at dansere og koreografer kan flyte over landegrensene ganske lett. Det gjør også at konkurransen blir hardere, og den blir internasjonal i tillegg til nasjonal. Men den gjør også at vi får dans i absolutt verdensklasse på norske scener, og dansere som er helt i toppsjiktet. Det er en stor berikelse for norsk kultur, sier hun.

Ingrid Lorentzen og Per Boye

Ingrid Lorentzen starta i sin nye jobb som ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett i forrige uke. Her sammen med Per Boye Hansen, som er ansatt som ny operasjef. Stillingene har åremålskontrakter på fem år.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix



Kulturstrøm

  • Fausa og Antonsen til scenen sammen

    Atle Antonsen, Trond Fausa og Vidar Magnussen er blant skuespillerne som er klare for komedien «Peter Pan går til helvete» på Chateau Neuf i januar 2025.

    Ifølge en pressemelding blir oppsetningen den første norske versjonen av «Peter Pan Goes Wrong», som er spilt på Broadway og West End tidligere.

    Kim Haugen skal regissere og Bjarte Hjelmeland er produsent, og også Siw Anita Andersen, Nils-Ingar Aadne, Kristine Grændsen, Jan Martin Johnsen, Modou Bah og Tiril Heide-Steen står på rollelisten.

    Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvag på «Oppenheimer»-premiere i London i 2023.
    Foto: Vianney Le Caer / Invision / AP
  • Forfatteren Paul Auster er død

    Forfatteren Paul Auster er død, 77 år gammel, melder New York Times.

    Den svært produktive forfatteren ble beskrevet som en «litterær superstjerne». Han ble kjent på 1980-tallet med sin postmodernistiske gjenopplivingen av noir-romanen.

    Forfatteren var for nordmenn mest kjent for New York-trilogien, «Moon Palace» og «Brooklyns dårskap». Bøkene kom ut i henholdsvis 1985-1987, 1989 og 2005. Auster skrev også dikt, essays og filmmanus, blant annet.

    Han døde i sitt hjem i Brooklyn, etter komplikasjoner i forbindelse med lungekreft.

    Auster giftet seg i 1981 med norskættede Siri Hustvedt, som også er forfatter. Paret har vært på flere turer til Norge og har også deltatt på Aschehougs hagefest sammen.

     Paul Auster fotografert i 2011. Han har grått hår, gredd tilbake, mørk frakk og skjorte. Han ser bestemt, men vennlig inn i kameraet.
    Foto: BOB STRONG / Reuters
  • Gérard Depardieu stilles for retten i overgrepssak i oktober

    Skuespilleren Gérard Depardieu anklages for seksuelle overgrep og stilles for retten i oktober, opplyser fransk påtalemyndighet.

    Depardieu ble mandag løslatt etter å ha blitt avhørt om angivelige seksuelle overgrep, opplyser skuespillerens advokat. Skuespilleren nekter selv for å ha gjort noe galt.