Arnt Stefansen, Berlin/Torunn P. Westerfjell
Det er mange tyskere som rynker på nesen over forslaget om at "Ufrihetens symbol" skal bli en del av vår felles kulturarv. En gruppe konservative politikere ønsker at det som står igjen av den beryktede Berlin-muren skal få en plass blant de rundt 730 minnes-merkene på listen over verdens kulturarv, og forslaget skal behandles av bystyret i Berlin.
FNs kulturorganisasjon Unesco, som lager denne listen, opplyser at Berlin-muren kan være aktuell fordi den er et monument over en kultur som er forsvunnet.
Konservativ provokasjon
Tyskere fra øst og vest står sammen på Berlin-muren foran Brandenburger Tor, dagen etter murens fall. (Foto: AP/Scanpix)
Forslaget har ført til heftig debatt, og flere tyske kommentatorer stiller seg sterkt tvilende til om dette har noe med kultur å gjøre. Partiet PDS, etterfølgerne til det østtyske kommunistpartiet, ser forslaget som en konservativ provokasjon, og mener grensegjerdet mellom USA og Mexico like gjerne burde bli en del av verdens kulturarv.
Lite igjen
I dag står bare tre-fire biter av muren igjen, blant annet det såkalte East Side Gallery, et drøyt en kilometer langt stykke av Berlin-muren, utsmykket av mer enn 100 kunstnere fra hele verden.
DDRs "bolverk mot fascismen", som myndighetene kalte det, var i sin tid hele 43 kilometer lang. Berlinmuren ble bygget i august 1961 og falt i november 1989.
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 28. oktober 2003
