Vil fjerne "indianer"

Det startet med at ordene "neger" og "hottentott" ble bannlyst. Nå mener språkforskere at du heller ikke bør si "indianer", "eskimo" eller "dverg".

Dronning Elizabeth besøkte en indianerstamme i Virginia.

Dronning Elizabeth besøkte Richmond, Virginia denne måneden, og ble ønsket velkommen av innfødte amerikanere - det vi foreløpig kaller 'indianere' på norsk.

Foto: JASON REED / REUTERS

Er "indianer" et skjellsord?

”En og to og tre indianere” sang mange av oss i ”Indianersangen” i barnehagen. Den kan det hende du ikke får høre så mye av i tiden fremover. For hvis du skal være språklig korrekt,  bør du muligens slutte å bruke ordet "indianer".

Helene Uri

HØFLIGHET: - For meg har ordet ”neger” inntil nylig vært et nokså nøytralt ord. Men når noen føler seg støtt av ordet er det bare vanlig høflighet å ikke bruke det, sier språkviter Helene Uri.

Foto: GJESTVANG,ANDREA / SCANPIX

- Indianer neste ut

Forfatter og språkviter Helene Uri tror ”indianer” er det neste ordet som kommer til å forsvinne etter ord som ”neger” og ”hottentott”.

- I amerikansk-engelsk bruker man ikke ”indian” lenger, men ”native american”. Så jeg holder en knapp på at indianere snart forsvinner fra det norske språket, sier Uri.

Fy-liste i 2008

Språkrådet sitter i disse dager i møter sammen med likestillings- og diskrimineringsombudet for å diskutere hvilke ord som bør komme på listen av ord vi må være forsiktige med å bruke. Listen skal være klar i løpet av 2008.

- Viderefører fordommer

Førsteamanuensis ved Nordisk Institutt ved Universitetet i Bergen, Endre Brunstad, mener det er flere ord som vi må være forsiktige med å bruke.

- Mange ord kan virke stigmatiserende i offentlig sammenheng, fordi de kan videreføre negative holdninger og fordommer overfor enkelte grupper av mennesker. Stigmatiserende ord, som ”eskimo”, ”dverg”, ”mongoloid” er brukt i en tid og på en måte hvor de ble oppfattet negativt, sier han.

- Handler om høflighet

Språkviter og forfatter Helene Uri hadde ikke tenkt nærmere over at flere ord som hun var vant med å bruke, var betente.

- For meg har for eksempel ordet ”neger” inntil nylig vært et nokså nøytralt ord. Men allikevel så lytter jeg til de som sier at ordet ikke er nøytralt. Da bør man bruke andre ord. Det dreier seg om høflighet, sier hun.

Sylfest Lomheim

KRITISK: - Vi skal være veldig forsiktige med å forby ord, mener direktør for Språkrådet, Sylfest Lomheim.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Vil passe på skolebøker

Brunstad mener at vi må passe oss for å bruke slike ord i litteraturen, særlig i skolebøker.

- Der bør man være mer oppmerksom enn ellers. Det som står i en skolebok skal være uttrykk for et offisielt syn på et fenomen, sier Brunstad.

- Løser ingen problem

Sylfest Lomheim i Språkrådet liker dårlig tanken på at norske ord skal forsvinne, og at ord som indianer ikke skal være stuerent å si.

- Vi skal være veldig forsiktige med å forby ord. Det er viktig at vi har et variert språk, og ikke er redde for å bruke språket vårt. Vi må tenke over hva ordene egentlig betyr, men vi kan ikke leve i et språksamfunn der ord stadig skal forbys. Det løser heller ikke noe problem, sier han.

Kulturstrøm

  • Clive Cussler er død

    Spenningsforfatteren Clive Cussler er død, 88 år gammel. Han er særlig kjent for romanene med tøffingen Dirk Pitt som hovedperson. Bøkene hans har ligget på The New York Times bestselgerlista for fiksjon over 20 ganger. Cussler var også dykker, og mange av bøkene hans har tilknytning til havet.

  • Amerikansk-norsk roman blir film

    Filmrettighetene til romanen «Falle til jorden» er kjøpt av produksjonselskapet Bron Studios. Forfatteren Kate Southwood er oppvokst i Chicago, men har de siste 20 årene bodd i Oslo og har dobbelt statsborgerskap. Ben Affleck vil spille hovedrollen som Paul Graves. Bron Studios står bak storsuksessen «Joker» fra 2019.

    Romanen «Falle til jorden» av Kate Southwood
    Foto: Solum Bokvennen
  • Fjerner jødiske bøker frå pensum

    Ungarn fjerner jødiske forfattarar frå litteraturlister i skulen, skriv SVT, mellom anna nobelprisvinnaren Imre Kertész. Styresmaktene meiner det ikkje ligg antisemetetisme bak avgjersla som har hausta mykje kritikk.