NRK Meny
Normal

Vil fjerne 18-årsgrensa på film

Kulturdepartementet vil stramme inn dagens regelverk for å skjerme barn fra å se skadelig innhold på film. Filmbransjen mener de bommer på forslaget og tar i stedet til orde for å fjerne 18-årsgrensa.

Django Unchained

Quentin Tarantinos voldsepos Django Unchained var den eneste filmen som fikk 18-års grense av Medietilsynet i fjor. Distributørene av filmer i Norge mener dette betyr at systemet er avleggs.

Foto: SMPSP

Kulturdepartementet mener dagens lovgiving ikke er tilpasset dagens mediebruk, og vil ha en ny lov, beskyttelsesloven, som i større grad skal beskytte barn og unge mot voldelig og seksuelt orientert innhold på film.

I et nesten hundre sider langt dokument går Kulturdepartementet gjennom dagens medievirkelighet. Departementet konkluderer med at økt tilgjengelighet og nye medietjenester krever omfattende endringer av dagens regelverk.

Om lovforslaget vedtas vil det bli satt aldersgrenser på alle filmer, uavhengig om medieplattformen er kino, tv eller nettjenester. Dette vil da stille nye og skjerpede krav til leverandørene.

Vil avskaffe 18-årsgrensa

Norske Filmbyråers Forening, som representerer alle importører av film til Norge, synes ikke at lovforslaget virker spesielt gjennomtenkt.

De vil i stedet ha en debatt rundt hvordan dagens alderskontroll praktiseres, og tar nå til orde for å fjerne hele 18-årsgrensa.

Motorsagmassakeren

Motorsagmassakren er eksempel på en film som aldri ble vurdert av Medietilsynet. Den fikk da automatisk 18-årsgrense.

Foto: Sandrew Metronome

– Vi mener at vi må sammenligne oss med Danmark og Sverige som har avskaffet 18-grensa for lenge siden. Jeg kan ikke se at det er så stor forskjell på ungdommer i disse landene, så vi mener at 16 år som øvre grense holder.
I Norge er det Medietilsynet som i dag bestemmer hvilken aldersgrense en kinofilm skal ha, sier styreleder Guttorm Petterson i Norske Filmbyråers Forening.

Av alle filmer som ble sendt inn til kontroll i fjor, var det kun Django Unchained som fikk 18-årsgrense. Noe av grunnen er at det koster penger å få filmen vurdert av Medietilsynet, og at distributørene ofte dropper å sende filmer inn til vurdering. Da får filmen automatisk 18-årsgrense.

Petterson mener at Medietilsynet i stor grad har utspilt sin rolle, ettersom nye medieplattformer gjør det stadig vanskeligere å ha oversikt.

– Bransjen bør ha mulighet til å regulere dette selv, med et rådgivende organ som kan sette sensurgrensene på samme vis som i USA. Min erfaring er at man da ofte opptrer strengere enn et statlig sensur-organ.

– Lite gjennomtenkt

Medietilsynet ser ingen fordeler med å lempe 18-årsgrensa inn i historiebøkene.

Mujhse Dosti Karoge

Bollywood-film vises som regel med 18-års grense i Norge. Importøren vil ofte spare utgiften med å la Medietilsynet vurderer filmen og da blir det satt 18 år, uavhengig av innholdet.

Foto: Yash Raj Films

– Jeg tror ikke de har tenkt gjennom konsekvensene av et slikt forslag. De har nok i stor grad fokusert på kinofilm, og ikke tatt inn over seg at filmen også vil bli tilgjengelige for 16-åringer på andre plattformer, som TV, DVD og nett, sier seniorrådgiver Berit Andersen i Medietilsynet.

Hun er positiv til at filmbransjen kan få en mer aktiv rolle i å vurdere filmer, men mener at det først må lanseres et fullgodt alternativ til rollen som Medietilsynet i dag fyller.

– Departementet har åpnet for at det på sikt kan bli et bransjeorgan som tar seg av vurderingene, men da må de ha kompetanse innen jus, barn og medier. Jeg hører Norske Filmbyråers Forening si at de gjerne vil gjøre dette selv, men de kommer ikke med noe løsningsforslag. Derfor er det mye som må på plass før en endring kan være aktuelt.

Kan være skadelig

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har selv undersøkt virkningene voldsfilmer har på ungdom. Hun mener det er en stor forskjell på 16- og 18-åringer.

– 16-åringer er ikke spesielt godt rustet for å se konsekvenser og de har ikke en godt nok utviklet vurderingsevne. De er i større grad spenningssøkere og kan ha problemer med å vurdere kunstneriske uttrykk. En 16-åring er også mer lettpåvirkelig enn en 18-åring, og har ikke alltid evnene til å skille fiksjon og virkelighet. Voldelig på film kan derfor ha en uheldig effekt på enkelte sårbare 16-åringer, som kan prøve å gjenskape det de ser i virkeligheten.

Selv om få filmer i dag får 18-årsgrense, mener Bjørnebekk det er viktig å opprettholde dagens system som en tydelig veiledning til hva slags innhold man kan forvente. I likhet med Medietilsynet mener hun det kan være positivt å få flere til å vurdere filmene.

– Grensene for hva som blir tillatt av Medietilsynet har blitt mer liberale og det mener jeg er negativt. Får man inn andre til å vurdere, tror jeg også man vil få flere 18-årsgrenser og et bedre regime.

Kulturdepartementet har nå høringsnotatet til behandling, og det er ikke kjent når konklusjonen vil falle.

Kulturstrøm

  • Ariana Grande etter terroren

    Ariana Grande vender tilbake med den første nye musikken siden selvmordsbomberen drepte 22 mennesker da hun holdt konsert i Manchester i mai i fjor. Låten « No Tears Left To Cry » har en trist tittel, men beskrives av BBC som «oppløftende» – og man tror den kan bli en sommerlig pophit (NTB).

    Ariana Grande
    Foto: Andrew Harnik / AP/NTB/Scanpix
  • Anmeldelse: Lykke Li (5)

    «Ikke kom her og fortell meg at du forventet dette fra Lykke Li.» P3s anmelder er begeistra! Les anmeldelsen her.

    Lykke Li
    Foto: Kim Erlandsen / NRK