Hopp til innhold

Island kan bli tilfluktssted for gravejournalister fra hele verden

Deler av den islandske opposisjonen har foreslått nye lover som skal styrke både ytrings- og informasjonsfriheten.

Islands statsminister Johanna Sigurdardottir

Islands statsminister Johanna Sigurdardottir intervjues av islansk presse.

Foto: Brynjar Gauti / Scanpix/AP

Lovforslagene kan gjøre den hardt prøvede sagaøya svært attraktivt for undersøkende journalister, mener redaktøren av nettstedet WikiLeaks, Julian Assange.

– En ny lovgivning kan gjøre Island til et journalistisk tilfluktssted.

WikiLeaks er kjent for å publisere sensitive opplysninger, ofte med henvisning til anonyme kilder. I kjølvannet av arbeidet deres har det kommet flere trusler om søksmål, og Assanger ser gjerne at vernet om kilder og varslere blir sterkere slik at det blir vanskeligere å gå til rettsak mot journalister og redaktører.

Nytt paradis

– Journalister og redaktørers rett til å publisere brytes ned hver dag rundt om i verden, sier Birgitta Jonsdottir, som er en av politikerne bak de nye lovforslagene.

Hun mener flere land, som Sverige og Belgia, har et godt lovverk når det gjelder ytringsfrihet. Foreløpig har intet land klart å samle de lovene som går lengst i å beskytte kilder og sikre ytringsfriheten, i et felles lovverk. Det ønsker Jonsdottir at Island skal gjøre. Målet er å gjøre landet til et pressefrihetsparadis.

De ambisiøse forslagene kommer i kjølvannet av en omfattende debatt om pressefriheten på Island. Det er ikke lenge siden Norsk Journalistlag var bekymret for ytringsfriheten på øya på grunn av finanskrisen.

Finanskrise

Men nettopp fordi landet har vært igjennom en økonomisk krise, tror Birgitta Jonsdottir at landet trenger noe å samle seg om og at sterkere vern rundt ytringsfriheten kan være svaret.

– Dette ville være en ideell plass for undersøkende journalister fra hele verden, sier Jonsdottir, og legger til at dersom noen skulle velge å etablere seg på Island, så vil dette også være positivt for den islandske økonomien selv om det ikke er hovedmålet.

Advokat i NRK og ytringsfrihetspesialist, Jon Wessel-Aas, tror det er vel optimistisk å tro at de nye lovforslagene kan trekke til seg journalister og redaktører fysisk til landet.

Han avviser ikke at for eksempel nyhetsbyråer vil kunne etablere seg med offisielle kontorer på øya, slik at det blir vanskeligere for andre lands myndigheter å trekke dem inn for retten.

– Lovforslaget reiser en viktig debatt, og både peker på og adresserer mange problemer med pressefriheten sett både fra Europa og i et globalt perspektiv.

Skal opp i Alltinget

Men Wessel-Aas tror lovforslaget først og fremst vil kunne være interessant for organisasjoner som nettopp WikiLeaks.

– De har spesialisert seg på å publisere dokumenter som regjeringer for eksempel prøver å holde hemmelige. Disse publiserer de på servere rundt i verden for ikke å bli stengt. For slike organisasjoner vil dette absolutt være attraktivt, ettersom de er ikke avhengige av vanlige journalister.

Initiativtakerne på Island håper at det islandske Alltinget vil stemme over lovforslaget innen de neste to ukene. Skulle forslaget gå igjennom, og føre med seg økonomisk gevinst, tror Wessel-Aas at Island vil kunne presse andre europeiske land til å følge etter.

– Selv i Vest-Europa har alle land et forbedringspotensial på vern av kilder og varslere, sier Wessel-Aas som likevel tror internasjonale avtaler Island har forpliktet seg til, vil kunne begrense hvor langt Island vil kunne gå for å styrke pressefriheten ytterligere.

Kulturstrøm

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm