Hopp til innhold

Island kan bli tilfluktssted for gravejournalister fra hele verden

Deler av den islandske opposisjonen har foreslått nye lover som skal styrke både ytrings- og informasjonsfriheten.

Islands statsminister Johanna Sigurdardottir

Islands statsminister Johanna Sigurdardottir intervjues av islansk presse.

Foto: Brynjar Gauti / Scanpix/AP

Lovforslagene kan gjøre den hardt prøvede sagaøya svært attraktivt for undersøkende journalister, mener redaktøren av nettstedet WikiLeaks, Julian Assange.

– En ny lovgivning kan gjøre Island til et journalistisk tilfluktssted.

WikiLeaks er kjent for å publisere sensitive opplysninger, ofte med henvisning til anonyme kilder. I kjølvannet av arbeidet deres har det kommet flere trusler om søksmål, og Assanger ser gjerne at vernet om kilder og varslere blir sterkere slik at det blir vanskeligere å gå til rettsak mot journalister og redaktører.

Nytt paradis

– Journalister og redaktørers rett til å publisere brytes ned hver dag rundt om i verden, sier Birgitta Jonsdottir, som er en av politikerne bak de nye lovforslagene.

Hun mener flere land, som Sverige og Belgia, har et godt lovverk når det gjelder ytringsfrihet. Foreløpig har intet land klart å samle de lovene som går lengst i å beskytte kilder og sikre ytringsfriheten, i et felles lovverk. Det ønsker Jonsdottir at Island skal gjøre. Målet er å gjøre landet til et pressefrihetsparadis.

De ambisiøse forslagene kommer i kjølvannet av en omfattende debatt om pressefriheten på Island. Det er ikke lenge siden Norsk Journalistlag var bekymret for ytringsfriheten på øya på grunn av finanskrisen.

Finanskrise

Men nettopp fordi landet har vært igjennom en økonomisk krise, tror Birgitta Jonsdottir at landet trenger noe å samle seg om og at sterkere vern rundt ytringsfriheten kan være svaret.

– Dette ville være en ideell plass for undersøkende journalister fra hele verden, sier Jonsdottir, og legger til at dersom noen skulle velge å etablere seg på Island, så vil dette også være positivt for den islandske økonomien selv om det ikke er hovedmålet.

Advokat i NRK og ytringsfrihetspesialist, Jon Wessel-Aas, tror det er vel optimistisk å tro at de nye lovforslagene kan trekke til seg journalister og redaktører fysisk til landet.

Han avviser ikke at for eksempel nyhetsbyråer vil kunne etablere seg med offisielle kontorer på øya, slik at det blir vanskeligere for andre lands myndigheter å trekke dem inn for retten.

– Lovforslaget reiser en viktig debatt, og både peker på og adresserer mange problemer med pressefriheten sett både fra Europa og i et globalt perspektiv.

Skal opp i Alltinget

Men Wessel-Aas tror lovforslaget først og fremst vil kunne være interessant for organisasjoner som nettopp WikiLeaks.

– De har spesialisert seg på å publisere dokumenter som regjeringer for eksempel prøver å holde hemmelige. Disse publiserer de på servere rundt i verden for ikke å bli stengt. For slike organisasjoner vil dette absolutt være attraktivt, ettersom de er ikke avhengige av vanlige journalister.

Initiativtakerne på Island håper at det islandske Alltinget vil stemme over lovforslaget innen de neste to ukene. Skulle forslaget gå igjennom, og føre med seg økonomisk gevinst, tror Wessel-Aas at Island vil kunne presse andre europeiske land til å følge etter.

– Selv i Vest-Europa har alle land et forbedringspotensial på vern av kilder og varslere, sier Wessel-Aas som likevel tror internasjonale avtaler Island har forpliktet seg til, vil kunne begrense hvor langt Island vil kunne gå for å styrke pressefriheten ytterligere.

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK