Vi tror mer på tall enn ord

Bokstaver. Ord. Setninger. Vi er vant til å finne mening i tekst, men med tall er det helt annerledes. – Selv om det ikke nødvendigvis stemmer, oppfatter hjernen et tall som mer sant enn et ord, sier statistiker Jo Røislien.

Illustrasjon av to hjerner der en er fylt med tall og en er fylt med ord.

Vi har en tendens til å stole mer på tall enn ord, forteller statistiker Jo Røislien.

Det siste halvåret har vi blitt omringet av tall på en måte de fleste ikke har opplevd før.

57 nye tilfeller av korona kan bety at du må være hjemme fra jobb, at ferien må avlyses eller at du må i karantene.

Jo Røislien forklarer spilleteori

Jo Røislien er statistiker og programleder, kjent fra NRK-serien «Siffer».

Foto: NRK

– Jeg synes litt synd på folk som må bla gjennom dagens døds- og smittetall fra hele verden. Jeg og mine fagfeller har for lengst sluttet å lese alle disse tallene, sier Jo Røislien, som forsker på medisinsk statistikk ved Universitetet i Stavanger.

Her er syv tips for å lese og forstå tall bedre.

Illustrasjon av teksten EN der Een er glad og Nen er sur

Vær bevisst når tall blir oversatt til ord

Tall er ikke nødvendigvis dagligtale på samme måte som ord. Altså, vi sier ikke «Jeg hadde det 30 prosent i går. I dag er sannsynligheten høy for 80 prosent». Vi sier «Jeg hadde det greit i går. I dag kommer til å bli en veldig bra dag».

Dermed oppstår det en utfordring når vi oversetter tall og statistikk til ord, som vi forstår ulikt.

For eksempel blir ordet «alltid» av noen ble oppfattet som 85 prosent sikkert, mens andre leser det som 100 prosent. Det viser en undersøkelse blant 1700 personer i USA, som fikk i oppgave å tallfeste 23 ord og uttrykk.

– Vi forsøker å oversette matematiske begreper til ord, men hvordan gjør man det? Det er det foreløpig ikke noe fasitsvar på, og desto viktigere at man er klar over det, sier Røislien.

Animasjon av FBI statistikk

En kartlegging blant 1700 personer i USA viser at vi forstår og leser ord og uttrykk ulikt. Grafikken viser ulikheten på ordene alltid, sannsynlig, kanskje og usikkert.

Illustrasjon av et 2 tall som sammenlignes med et annet to tall

Finn tall å sammenlikne med

Noe av det første du må gjøre når du ser et tall, er å lete etter sammenhengen du ser det i. Er tallet stort eller lite? 400 smittede av korona er mye i Moelv, men lite i New York.

– Alle tall er informasjon, som står sammen med noe større. I normale tider blir tall ofte kvernet, analysert og satt i sammenheng av forskere eller journalister før de publiseres. Nå er suget etter informasjon så stort at dette ikke alltid skjer. Da må du være kritisk og sjekke litt ekstra, sier Røislien.

Illustrasjon av et tre tall som er på toppen av en pall

Undersøk hva som skjer i samfunnet rundt tallet

Noe av det vi ofte gjør feil, er at vi setter likhetstegn mellom tall og matte, forklarer Røislien. På skolen ble vi lært opp til at tall skal ha to streker under svaret, men statistikk fungerer på en annen måte. Han forklarer dette med et tenkt eksempel rundt tallet ti.

– I mars var ti tilfeller av korona alarmerende, fordi det viste en stigende trend i Norge. I juni var ti veldig bra, fordi det da viste en synkende trend. I august var ti plutselig en oppblomstring. Tallet alene sier ingenting, men må forstås ut av en større sammenheng, sier han.

Illustrasjon av et 4-tall som grubler

Vurder om tallene er representative

Forståelse for tall er noe som må bygges over tid. Det er fort gjort å være rask i vurderingen av tallene vi ser, forklarer Jan Terje Kvaløy, statistiker ved Universitetet i Stavanger.

En av de største feilkildene er at statistikken er basert på feil utvalg, såkalte ikke-representative utvalg. Altså, dersom du kun spør personer som har vunnet i Lotto, så vil du få et inntrykk av at mange vinner. Dersom du spør et gjennomsnitt av befolkningen, så vil resultatet være noe helt annet.

– Hvis en undersøkelse ikke er basert på et representativt utvalg, er den egentlig verdiløs. For eksempel vil dette gjelde mange undersøkelser hvor deltagerne selv avgjør om de vil delta eller ikke, for eksempel spørreundersøkelser på internett, sier Kvaløy.

Parodi av «Siffer» og tall.

Alle tall har ikke mening. Det bekrefter denne parodien av NRK-serien Siffer fra 2011.

Illustrasjon av et 5 tall som sjekker kilder via telefon

Sjekk om du kan stole på kilden

Analyse av tall er grunnen til at helsevesenet velger en behandling fremfor en annen, at bedrifter fyller butikken med bestemte varer, eller bakgrunnen for politiske avgjørelser.

Statistikk er makt, som kan utnyttes og misforstås. I Hellas har innsamling av offisielle økonomiske data blitt så politisert at lederen for deres statistiske sentralbyrå er stilt for retten.

– Regjeringen var ikke enig i måten han samlet inn informasjon på. Det er aktuelt i lys av politikere, som for eksempel Trump, som helst vil snakke om tall som passer dem. Det er viktig å prøve å se hele bildet, ikke bare løsrevne biter av informasjon, sier Jan Terje Kvaløy.

Illustrasjon av et 6-tall som ser på bilder av andre 6 tall med hjerter i øynene

Ikke håndplukk kun dine favoritt-tall

Statistikk og sannsynlighet er ikke selvforklarende, og derfor blir vi slitne av det. Når vi oversvømmes av informasjon, blir det fort for mye for hjernen. Da gir vi opp å forstå, og velger heller de tallene som bekrefter det vi liker, forklarer Røislien.

– Det er lettere å selge en god historie med ett enkelttall, som forteller mye. Vi vil helst at ting skal være sånn eller sånn, fordi hjernen vår er rigget for å ta operasjonelle valg, sier han.

President Trump beskriver statistikken han sitter på.

Donald Trump vil helst lese statistikk på sin egen måte, og var uenig da han ble konfrontert med høye smittetall i et nyhetsinnslag på kanalen Axios i USA. Innslaget ble også sendt på HBO.

Illustrasjon av et syv tall som ødelegger siste kolonnen i en graf

Vær obs på de «ekstreme tallene»

Hjernen er skrudd sammen for å filtrere vekk dødtid. Den plukker opp og registrerer det som skiller seg ut. Du husker at du kolliderte med bil, men ikke alt det vanlige som skjedde i tiden før kollisjonen, forklarer Røislien.

– De ekstreme tallene er en historie. Gjennomsnittet er det ikke. Det å se på statistikk og tall blir fort kjedelig. Det meste er jo helt vanlig, og derfor har ikke hjernen lyst til å bry seg.

Fordelen med hjernen er at den er fantastisk god til å finne mønstre. Vi må bare våge å bruke tid for å forstå, oppfordrer Røislien.

Finner mønster: John Nash (Russell Crowe) tyder tallene i Pentagon i filmen «A Beautiful Mind».

Kulturstrøm

  • Malte over kritisert gatekunst

    Lørdag kveld forsvant veggmaleriet av den jødisk-ortodokse mannen fra lekeplassen i Bergen. – Bør tenke seg nøye om før man tar ned et kunstverk, sier advokat og ytringsfrihetsekspert.

  • Bergen tok storeslem i korps-NM

    Bergen vant både innen brass og janitsjar i årets NM for skolekorps. Mesterkapet var digitalt. 66 skolekorps leverte inn bidrag.

    I 1. divisjon janitsjar tok Bergenskorpsene alle de tre første plassene og tapetserte pallen. Midtun Skoles Musikkorps vant, foran nabokorpset Skjold Skoles Musikkorps. Ulriken Janitsjar tok siste plassen på podiet.

    I 2. divisjon brass gikk Skodvin Skulemusikk til topps, med nyskrevet stykke av Kjetil Djønne.