Kommentar av Arne Kristian Gansmo, Musikknytt NRK P1.
Stein synes Marianne er dum. Det er sant. Det står i dagens VG.
Hvorfor Marianne er dum? Fordi hun mener at norske artister er best tjent med at et dokumentasjonssenter for norsk poulærmusikk havner i Trondheim eller i Bjørvika i Oslo.
Der er Stein veldig uenig. I sin ukentlige spalte ”Helt Stein” i Norges største musikkavis VG skriver Stein Østbø at Marianne Antonsen er dum.
Ja, han skriver jo ikke at hun er dum sånn rett ut. Han bare bruker sine retoriske ferdigheter til å få leserne til å forstå at det er hun som er dum og alle vi andre som er lure – vi som for lenge siden har innsett at Grünerløkka er det beste stedet å dokumentere norsk populærmusikk.
For å få til det må han først gjøre Marianne stor og slem. Derfor skriver Stein: ”Marianne er en av de mektigste aktørene i norsk platebransje”. Åsså er hun styreleder i GRAMO, og styreleder i GramArt. Derfor er hun en pamp, skriver Stein. Stein skriver det tre ganger for at vi ikke skal glemme det.
Pamp. Pamp. Pamp.
Marianne. Marianne. Marianne.
Og derfor sier jeg:
- Dum. Dum. Dum. For det er sånn de sier i barnehagen.
At musikkbransjen er full av menn med minst like mye makt som Marianne er ikke så viktig for Stein. Marianne er en skikkelig bitch som tror hun kan ture fram som hun vil.
Stein skriver heller ikke rett ut hvor han mener rockemuseet bør ligge. Men han bruker snille ord om Grünerløkka og slemme ord om Bjørvika. Grünerløkka er et imponerende fremtidsprosjekt, mens Bjørvika-forslaget er urealistisk.
Etter å ha forstørret Mariannes posisjon, og latterliggjort hennes argumenter går Stein til neste logiske skritt i sin retorikk; mistenkeliggjøring av Mariannes motiver.
Marianne er jo dum. Marianne har nemlig lyst å bli politiker. Hun vil inn på stortinget for hjemfylket Østfold. Stein prøver nå å klistre Mariannes ambisjon om å bli stortingspolitiker til et skjult motiv om å innynde seg hos sentrale Ap-politikere med dialekt på tinget – les Trond Giske.
Dette henger ikke på geip.
Lokaliseringsdebatter er det jo beste politikere vet. Endelig kan de kaste alt ideologisk gods over bord og gå inn i lokaliseringskampen med hele seg. Best av alt; det sikrer gjenvalg!
Hadde Marianne vært så spinalløs som Stein vil ha det til så hadde hun nok glatt latt det hun mener er artistenes beste seile sin egen sjø. Men så nøye er det nok ikke for Marianne å komme seg på Tinget.
Akkurat i dag – på kvinnedagen - tror jeg politiker er det Marianne aller minst vil bli. For dama har jo ikke hard nok hud. Musikkbransjen må da være reine sandkassa sammenliknet med storpolitikkens arena.
Hva er vel krasse personangrep, virtuelle hviskekampanjer, bylarmens rykteflommer og tabloidvendettaer mot et realt politisk bikkjeslagsmål.
Stein - og jeg utøver en viktig samfunnsfunksjon. Vi kritiserer makta. Men kritikken skal ikke klumpe seg mye sammen før det hele får preg av å være en hetsekampanje. Stein har nemlig prøvd å ta Marianne før – på andre ting.
11. januar mistenkeliggjorde Stein Pampe-Mariannes hensikter da hun brukte makta si til å få musikkbransjen til å bli med på en kjempedugnad for flodbølgeofrene i Asia. I går ble ”Venn”-album nummer 50.000 sendt ut til butikkene. Dermed er Røde Kors sikret 6 millioner kroner i inntekt for tsunamiofrene, 7,5. mill. dersom staten avstår fra moms.
For to uker siden var han etter henne igjen – men da som en av flere dumme og mektige lokaliseringsdebattmotstandere.
Jeg prøvde å få Marianne Antonsen i tale i dag – for å høre om hun vil fortelle oss hvordan hun har det i dag. Men Marianne vil ikke ikle seg en kvinnelig offerrolle. Kanskje vil hun bli behandlet som en av gutta.
Marianne sendte bare en SMS til svar;
- Jeg sier nei takk til intervju. Orker ikke. Beklager. M.
…
P.S. Jeg må vel for ordens skyld oppgi at jeg arbeider på NRKs kontor på Tyholt i Trondheim. Slik kan du gjøre deg opp din mening om hele mitt personangrep på Stein Østbø er en fordekt argumentasjon for Trondheimsalternativet.