Verdensarv trues av masseturisme

Pyramidene i Egypt, Venezia og Taj Mahal, som alle er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, risikerer å bli ødelagt av masseturisme innen 20 år.

Det hevder en rapport lagt frem av det britiske Future Laboratory på vegne av Thomson Holidays.

Framtidsekspertene frykter at den store strømmen av ivrige verdensarv-turister risikerer å skade natur- og kulturarven. De spår at snart må turister betale høye summer for å kunne besøke de populære destinasjonene.

– Det vil bli turistavgifter på nøkkeldestinasjoner, og bare de rike og berømte vil ha råd til å betale for en billett, sier fremtidsekspert Ian Pearson, ifølge Economic Times.

Ifølge Pearson kan adgangen bli så begrenset at alminnelige turister helst bør ha vunnet i lotto for å kunne besøke for eksempel det indiske mausoleet Taj Mahal.

LES OGSÅ: Atom-krater blir verdsarv

Lider under egen popularitet

De siste årene har UNESCO jobbet hardt for å satse på bærekraftig turisme som kan spare verdensarven fra masseturismen.

UNESCO-listen teller per i dag 890 steder, og flere av dem lider under sin egen popularitet.

Som et resultat av at flere verdensarvsteder berøres negativt av krig, naturkatastrofer, forurensning, urbanisering og turisme har UNESCO opprettet en egen liste over de stedene som trenger «store operasjoner for å reddes»: UNESCOs liste over truet verdensarv .

Når det kommer til turisme er Galápagosøyene i Ecuador, Venezia i Italia, Angkor Vat i Kambodsja og Ngorongoro-krateret i Tanzania blant stedene der turisttrafikken er så stor at den truer kultur- og naturarven.

Flere av disse stedene har prøvd å begrense turiststrømmen, blant annet ved å høyne billettprisene eller sette en grense for maks antall besøkende daglig.

– Skal ikke være et tilbud for de rike

Også i Norge har den økende turistinteressen for de syv norske områdene oppført på verdensarvlisten vært tema for diskusjon.

Ifølge Trond Taugbøl, seniorrådgiver i Riksantikvaren, vil imidlertid det å øke inngangsprisene være en dårlig løsning i Norge.

– Mange av de norske verdensarvstedene ligger i lokalsamfunn som sliter med sviktende næringsgrunnlag, og som ser på turismen som en positiv faktor for utvikling og vekst, sier han til NRK.

Taugbøl mener at det er ikke nødvendigvis de rikeste turistene som er de beste for verdensarven.

– Det vi ønsker er de genuint interesserte turistene. Blant masseturistene finnes det mange som kanskje ikke har hørt om stedet en gang, men som bare dumper innom fra en buss med 60 andre, sier han.

Godt tilbud rundt turistmålene

Taugbøl tror at de genuint interesserte er mer tilbøyelige til å bli på stedet over lengre tid, og på denne måten kan de være med på å fremme den lokale næringen. Med hensyn til masseturismen mener han at det er av stor betydning å kontrollere turismen på andre måter.

– Det er om å gjøre å ha et godt tilbud rundt verdensarvstedet, for eksempel ved hjelp av butikker, museum og ulike informasjonskanaler. På denne måten vil turistene benytte seg av tilbudet rundt, og kanskje ikke skade selve verdensarven i så stor grad, sier han.

– Håndtering av besøkende og turister er et tema som inngår når det lages planer for forvaltningen av alle verdensarvstedene våre. Virkemidlene vil variere i stor grad, men styring av adgang og adferd kan være elementer. Prisnivå kan inngå i dette, men bør ikke gjøre adgangen så eksklusiv at forpliktelsen til å formidle verdiene innsnevres, poengterer Taugbøl.