Vangsgutane på amerikansk

Den tradisjonsrike norske tegneserien «Vangsgutane» skal oversettes til engelsk og gis ut på det amerikanske markedet.

Vangsgutane

Odd Ekre Nigard i Fonna Forlag viser frem nye hefter om Vangsgutane.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

«Vangsgutane» ble først utgitt i Nynorsk Vekeblad fra 1940 til 1954. Serien har også kapret en plass i fleres hjerter som julehefte. Leif Halse skapte historien, som gjør leserne kjent med en mer «moralsk» versjon av Knoll og Tott.

Gode forbilder

Tegneserien skulle nemlig ha hovedpersoner som kunne være forbilder. Dermed ble det to gutter som ikke bare gjorde rampestreker, men som også tok ansvar og arbeidet på gården sammen med moren.

Nå skal det amerikanske forlaget Astri My Astri Publishing bringe tegneserien til amerikanske lesere. Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet (NORLA) støtter prosjektet og dekker utgiftene til oversetning.

Arbeidstittelen på prosjektet er «The boys from Vangen». Tekstene skal også se dagens lys på norsk nok en gang.

Stolt sønn

Steinar Floan Halse, serieskaperens sønn, begynte å tenke på prosjektet for 18 år siden. Nå er han stolt over å se sin fars livsverk få en ny æra – på engelsk.

– Jeg begynte å tenke på det i 1990. Jeg så på en barnebok far hadde skrevet om serien, og tenkte det ville være en god idé å skrive det på engelsk, sier Floan Halse.

Den engelske versjonen er ventet en gang i neste år, og Floan Halse håper mange norskamerikanere vil huske serien fra barndommen og bringe historiene videre til sine barn.

– Jeg er blitt fortalt at en professor ved universitetet i Minnesota fikk se en forhåndsversjon av serien på engelsk. Da han så «The Boys From Vangen» sa han «jøss, det er jo det som far holdt på med i Telemark».

– Det var kanskje den hendelsen som var gnisten som førte til at forlaget ville gi ut serien, sier Steinar Floan Halse.

- Identifiserte meg med Larris

Øystein Runde

Øystein Runde

Foto: Sondre Bjørdal / NRK

Tegneserieskaperen Øystein Runde leste Vangsgutane i sin barndom. Han sier at det spesielle med Vangsgutane er at det er en nøktern skildring av bygdelivet fra den tiden, og at guttene er veldig prektige.

- Jeg identifiserte meg mest med husmannssønnen Larris som alltid forsøkte å stjele ære for alle de gode og prektige påfunnene som Vangsgutane kom opp med.

Runde minnes at husmannssønnen ofte endte opp med hodet i grisebingen, å få buksevann, eller å bli kidnappet av kannibaler.

- Det er vel et etisk problem i denne serien at husmannssønnen var dum, tegnet stygt og at alt var feil med ham. Etter hvert ble også denne karakteren utdypet gjort mer menneskelig, avslutter Runde.

Kulturstrøm

  • Vikingtidsmuseum har blitt godkjent

    Vikingtidsmuseet på Bygdøy er godkjent av Plan og bygningsetaten.

    Det skriver Avisa Oslo.

    Statsbygg får tillatelse til å begynne oppføring av nytt museumsbygg og tilbygg til det eksisterende Vikingtidsmuseet på Bygdøy – som også skal rehabiliteres.

    Museet blir etter planen ferdigstilt i 2025/26.

    Det nye vikingskipmuseet
    Foto: Aart Architects / Statsbygg
  • Støtter demonstrasjon i Oslo

    Folk i kultursektoren gjennomfører i dag en demonstrasjon utenfor Stortinget. Det er en protest mot de strenge smitteverntiltakene som rammer scener og teatre over hele landet.

    Teatersjef Rolf Degerlund støtter alle dem som møter opp på Eidsvolls plass kl. 12.00 i dag. Ingen fra det samiske nasjonalteatret Beaivváš vil være der, da de står midt i prøver på stykket "Ellos eatnu! - Nullpunkt" som har premiere i Alta den 4. februar. Stykket omhandler en annen demonstrasjon, nemlig Alta-aksjonen som ble gjennomført for over 40 år siden.

    – Vi vet ikke om vi får gjennomført vår planlagte turné slik smitteverntiltakene er nå, sier en oppgitt Degerlund. Han sier det er ubegripelig at shoppingsentre kan ha over 200 mennesker inne samtidig, men ikke teatre.

    – Det er vel ikke dokumentert et eneste smittetilfelle i en teatersal hittil, sier Degerlund.

    Rolf Degerlund teatersjef ved Beaivváš Sámi Teahter
    Foto: Frode Grønmo / NRK
  • En film om Norges mest omtalte me too-sak

    «Trond Giske – Makta rår» er en dokumentar som bokstavelig talt kommer nært på en politiker, som med hele sin væremåte og kroppsspråk fremstår som en fyr som opplever seg urettferdig behandlet, skriver Filmpolitiets Marte Hedenstad, og gir filmen terningkast 5.

    Trond Giske foran en rød campingvogn i filmen Makta rår
    Foto: Håvard Bustnes / Storytelling Media, UpNorth