Hopp til innhold

Usikker på om mer NRK-penger er løsningen

Den nye regjeringen vil at NRK skal bruke mer penger hos produksjonsselskapene. Selskapet bak Halvbroren og Idol er usikker på om økt pengebruk er den beste strategien.

Halvbroren, Lilyhammer

Både Halvbroren og Lilyhammer er produsert eksternt for NRK.

Foto: NRK/Monster/Rubicon

Regjeringen vil øke andelen eksterne produksjoner i NRK, heter det i den påtroppende regjeringens plattform.

Lederen av Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, uttaler til Kampanje at NRK bør doble pengesummen som blir brukt til å kjøpe inn eksterne TV-produksjoner. Det vil si en økning fra 200 millioner til 400 millioner.

– Nå er det slik at bare 200 millioner av fem milliarder går til innkjøp av nye norske produksjoner fra det uavhengige produksjonsmiljøet. Det hadde vært naturlig å øke dette til 300 millioner på kort sikt, men det dobbelte burde også være mulig, sier Holst Jensen til Kampanje.

Nyheten om økt innkjøp fra NRK blir presentert som en gladnyhet for produksjonsselskapene.

Men Trond Kvernstrøm, administrerende direktør i Monster Media, venter med å juble.

Viktigere å se på behov enn penger

Trond Kvernstrøm i Monster

Monster-sjef Trond Kvernstrøm er mer opptatt av at NRK fanger opp gode ideer enn at de bruker en viss pengesum.

Foto: Josefsen, Jon-Michael / SCANPIX

Monster Media er et av de største produksjonsselskapene i Norge, og står blant annet bak program som Halvbroren for NRK, og Senkveld, Skal vi danse og Idol for TV2.

Monster-sjefen er usikker på hvilken betydning en eventuell budsjettøkning vil ha for selskapet.

– Jeg vet ikke om det vil få noen betydning for Monster. Vi er avhengig av å ha gode ideer å tilby TV-kanalene. At NRK må bruke mer penger på eksterne produksjoner betyr ikke nødvendigvis mer penger på oss.

Kvernstrøm understreker at han ikke er negativ til flere eksternproduksjoner hos NRK, men han mener det er viktigere å se på kanalenes behov enn en konkret pengesum.

– Når VGTV, TVNorge, TV3 og TV2 kjøper program, er det behovet i sendeflaten som ligger til grunn. Slik er det for alle, også NRK.

Hva tenker du om at den nye regjeringen vil at NRK skal øke innkjøpet av eksterne produksjoner?

– Både myndighetene, NRK og produksjonsmiljøene bør snakke om hva som er fruktbart for NRK. Det er ikke så sort-hvitt at politikerne bare kan bestemme at NRK skal bruke mer penger på eksterne produksjoner.

– Et løft for norsk kultur

– Jeg er enig med Trond, og håper for Guds skyld at NRK velger de gode ideene, og at det ikke blir en politisk linje hvor man kun fordeler en viss pengesum. Men det må sees som positivt at det totale investeringsnivået øker, det sier Pål Kruke Kristiansen, administrerende direktør i Rubicon.

Rubicon produserer blant annet Lilyhammer og Mesternes Mester for NRK. Selskapet står også bak Luksusfellen og Det store korslaget.

Pål Kruke Kristiansen understreker at planene fra den nye regjeringen er hundre prosent positivt for produksjonsbransjen. Han tror det vil generere mer kreativitet, bedre TV-produksjoner og en mer skjerpet bransje.

Det er også bra for norsk kultur, påpeker han.

– Med større investeringer vil vi få flere store ideer som kan fortelle historier fra den tiden vi lever i nå, med utgangspunkt i norsk kultur, sier Kristiansen til NRK.no.

Og bransjen har håpet på en slik nyhet lenge, forteller han.

– Dette har vi ventet på, for å være helt ærlig. Om få år har BBC satt ut ca. femti prosent av sin produksjon. Vi har regnet med at det samme ville skje i Norge. Det norske produksjonsmiljøet er involvert i en enorm kreativ vekstperiode nå, og jeg er sikker på at disse pengene vil bli brukt på en god måte.

Forsterker en internasjonal trend

Trygve Rønningen

Trygve Rønningen i Mastiff viser til andre kringkastere, som BBC, stadig kjøper inn mer eksternt stoff.

Foto: TV3

Trygve Rønningen, daglig leder i produksjonsselskapet Mastiff, gleder seg over planene til den nye regjeringen. Også han trekker fram BBC som et eksempel til etterfølgelse.

– Dette har vært trenden internasjonalt, vi ser for eksempel at BBC også kjøper flere produksjoner eksternt. Og den norske produksjonsbransjen er absolutt rustet for et slikt løft. Så dette er bare positivt for både NRK og produksjonsselskapene, sier Rønningen på telefon fra verdens største TV-messe i Cannes.

Vil være positivt for TVNorge

Andre TV-kanaler stiller seg også positive til nyheten fra den påtroppende regjeringen.

– Og et godt, norsk, uavhengig produksjonsmiljø vil tjene alle som driver i denne bransjen, også TVNorge. At det blir brukt mer penger på eksterne produksjoner, er derfor utelukkende positivt, sier Svein Tore Bergestuen, kommunikasjonsdirektør i SBS Discovery AS og TVNorge.

Sven Tore Bergestuen

Sven Tore Bergestuen i TVNorge tror det norske produksjonsmiljøet kan bli større som en konsekvens av at NRK bruker mer penger eksternt.

Foto: Bokprogrammet

NRK har stor nytte av samarbeidet

NRK har ifølge kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen hatt stor nytte av et godt samarbeid med de eksterne produksjonsselskapene. Han tror ikke NRK hadde klart seg godt nok i dag uten slike samarbeid. Som eksempel trekker han frem fire eksterne produksjoner som eksempel.

Lilyhammer, Halvbroren, Stjernekamp og Skavlan har gjort det bra på NRK. I tillegg produserer vi mye selv. Kombinasjonen av ideer som utvikles eksternt og internt er veldig bra for NRK og vårt publikum, sier Eriksen til NRK.no.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen informerte om endringer i nyhetsdivisjonen 14. mai 2013.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mener NRK har stor nytte av et godt samarbeid med eksterne produksjonsselskaper.

Foto: Magne Hansen / NRK

Han er usikker på om formuleringen i regjeringsplattformen bygger på en kunnskap om hvilket nivå NRK har i sine eksterne produksjoner, og forteller at kanalen har økt antallet eksternproduksjoner de siste fem til ti årene – uten pålegg fra myndighetene.

– Hvor mye av den eksterne produksjonen kan settes ut? Er det realistisk at det økes til 400 millioner, som Leif Holst Jensen sier?

– Det kan godt hende at det noen år kan øke med hundre millioner, men at vi andre år bruker mindre enn det vi gjør nå. Vi kan ikke slenge rundt oss med masse penger i markedet, både fordi det ikke er så stort i Norge, og fordi kapasiteten blir sprengt. Plutselig og kortsiktig økning er verken bra for NRK eller våre konkurrenter, sier Eriksen.

Selv om det har vært en trend internasjonalt, understreker han at NRK ikke vil kunne sette ut så mye som halvparten av sin produksjon. Ifølge ham er det ikke mulig å gjennomføre det BBC nå legger opp til, fordi det ikke finnes et marked som kan levere det.

Ikke et ønske om å styre kanalen

Dersom det legges opp til at faste kvoter skal avgjøre hvor mye som skal produseres eksternt, frykter Eriksen at det kan være ødeleggende for kvaliteten i innholdet på kanalen.

– Jeg er positiv til å ha det nivået vi har i dag. Kanskje kan det være høyere, men det må styres ut fra hvor de beste ideene kommer fra, mener han.

Eriksen avviser at han oppfatter regjeringsplattformen som et ønske om å styre NRK.

– Jeg ser det som en bekreftelse på det vi driver med, og jeg ser frem til å diskutere både dette og andre ting med den nye kulturministeren. Vi får gå inn i diskusjonen og vise til hva vi faktisk får til i samarbeid med produksjonsselskapene. Så får det klarlegge hva som er et fornuftig nivå å legge seg på når det gjelder eksternproduksjon.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober