- USA er en form for diktatur - et kommersielt diktatur.
Denne kraftsalven kommer fra platedirektør Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted etter at mange amerikanske artister nektet å være med på det Bush-kritiske albumet ”Vuggesanger fra ondskapens akse”. Artistene var redde for å bli boikottet av musikkindustrien og mektige medieorganisasjoner.
- De som vil selge noe når fram, mens alt som ikke har salgspotensiale blir skviset ut. Man kan godt gå ut på gaten og rope høyt, men man når ikke de kanalene som har gjennomslagskraft. De er styrt av så mektige eierinteresser at det i praksis fortoner seg som en form for diktatur.
Voggesanger mot Bush
I sin ”State og the Union”-tale 29. januar 2002 innførte president George W. Bush begrepet ”Axis of Evil” - ondskapens akse. Bush pekte ut Iran, Irak og Nord-Korea og deres allierte som fiender av USA og den frie demokratiske verden.
Denne talen inspirerte Erik Hillestad til å lage samle voggesanger fra landene i ondskapens akse På albumet ”Lullabies from the Axis of Evil” har han med sanger fra Iran, Irak og Nord-Korea, samt Afghanistan, Palestina, Syria og Cuba.
Redde artister
Hillestad, som er produsent for albumet, har plukket ut kvinner fra disse landene til å synge sanger fra sitt lands voggesangskatt. Deretter har Kari Iveland gjendiktet tekstene til engelsk, som vestlige kvinnelige artister har sunget inn. Alt er presentert i et instrumentalkomp med Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia, David Wallumrød og Audun Erlien.
Erik Hillestad forteller til Musikknytt at mange vestlige artister var redde for å bli med på prosjektet.
- De sa rett ut at de var redde å bli svartelistet i USA, og for miste adgangen til USA dersom de var avhengige av å reise til USA en gang i blant. Enkelte managere ville ikke engang fortelle idéen til artisten.
- Hvilke artister var dette?
- Det kan jeg ikke si.
- Hvilke land kom de fra?
- USA.
- Hva sier dette om ytringsfriheten fra USA, som hevder at de er i ferd med å innføre demokrati i Irak?
- Amerikanerne forstår nok demokrati som noe som har med fritt marked å gjøre. De har jo ytringsfrihet, men i praksis så er ytringsfriheten dirigert av dem som eier talerstolene, enten det er en fjernsynsstasjon, en radiostasjon eller en avis.
Sterke motkrefter
De kommersielle motkreftene er mange for Erik Hillestad. Ett eksempel er det amerikanske mediekonsernet Clear Channel, som er en viktig økonomisk og politisk støttespiller for Bush og det republikanske partiet. Clear Channel eier 1.225 radiostasjoner i USA. I fjor fikk disse radiostasjonene beskjed om å arrangere demonstrasjoner til fordel for invasjonen av Irak.
Men også den amerikanske musikkindustrien motarbeider Erik Hillestads voggesangprosjekt.
- Mens vi i Europa får en god distribusjon av plata ser det helt umulig ut for USA. De etablerte distribusjonsselskapene vil ikke engang ta i noe som dette. Det er mitt inntrykk ut fra de sonderingene jeg har gjort.
-I USA blir det dermed en alternativ distribusjon gjennom den amerikanske fredsbevegelsen.
Med på plata er også Jentesolistkoret til Washington National Cathedral, katedralen som brukes til offisielle amerikanske kirkehandlinger. Dette koret synger alltid under gudstjenesten når den amerikanske presidenten skal innsettes. Venter dette koret noen reaksjoner fra Det Hvite Hus?
- Denne kirken har en veldig modig ledelse. De er et arnested for ganske radikale tanker i forhold til USAs utenrikspolitikk. Jeg er spent på hva som skjer nå denne plata legges ut for salg i katedralens egen bokhandel.
Modige søstre
Med unntak av Nord-Korea har Erik Hillestad selv samlet inn alle vuggesangene. Hen trekker spesielt frem Iran, hvor han fikk med seg to søstre; Mahsa og Marjan Vahdat. Men det var ingen selvfølge.
- Kvinner i Iran har ikke anledning til å synge offentlig solo eller førstestemme så lenge det er menn til stede. Mahsa og Marjan Vahdat valgte å trosse dette forbudet, med alt det innebærer. Det er imponerende, sier Erik Hillestad.