En festival som Festspillene i Bergen må vurderes regelmessig på samme måte som festivaler som ikke er på statsbudsjettet, mener nestleder i styret til Norsk Jazzforum, Lars Mossefinn. Han får støtte av styreleder i Norsk Rockforbund, Kjartan Berge.
Også publikumsoppslutningen bør telle når offentlige penger deles ut, mener Norsk Rockforbund
Urettferdig
Mens Festspillene i Bergen får statsstøtte på mer enn 10 millioner kroner årlig, får jazzen knapt en fjerdedel - 2,3 millioner årlig. Og rockemusikken, med Quart-festivalen som eksempel, får under en million kroner i offentlig støtte. Slik den fungerer i dag, er dette en urettferdig festivalstøtteordning, mener både Lars Mossefinn fra Norsk jazzforum og Rockeforbundets styreleder Kjartan Berge.
- Dette er en urettferdighet som har bygd seg opp gjennom mange tiår. Det er underlig at noen festivaler skal bli trukket fram som bedre enn andre når vi vet at det er så mange spennende og progressive festivaler som fortjener større oppmerksomhet, sier de to.
Kong Salomo og Jørgen Hattemaker
I festival-Norge er det er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
Ifølge Bergensavisen lønner Festspillene i Bergen sin direktør med over 846 000 kroner i året. Bergljot Jonsdottir har i tillegg fri villa og gratis bil, og reisebudsjettet ligger på 900 000 kroner.
Dette er langt fra jazzens og rockens verden. Men hverken Mossefinn eller Berge ønsker å spille de ulike musikksjangrene ut mot hverandre. De synes likevel det er merkelig at publikums stadig stigende interesse for jazz og rock ikke kommer bedre til syne i de statlige overføringene.
- Det er mange festivaler i Norge, både jazz og rock og andre, som drives bedre enn mange av de store festivalene. Rett og slett fordi de har et mye sterkere trøkk på seg, sier Berge.
Ny gjennomgang
Nå foreslår de at myndighetene samler all festivaltildeling på en plass, i stedet for at både Kulturdepartementet og Kulturrådet har ansvar for hver sine festivaler. Dessuten mener de det er på tide at ordningen for festivalstøtte får en ny gjennomgang.
- De som står på statsbudsjettet i dag, blir unndratt den formen for evaluering som vi andre blir utsatt for. Det hadde vært fornuftig å gjøre et forskningsmessig grep så man får klarlagt premissene. Da kunne man lagt grunnlaget for en mer rettferdig fordeling i neste omgang, sier Mossefinn.
Kulturnytt, NRK P2, 26. november 2003