Fokuset flyttes fra visuell eksperimentell scenekunst tilbake til musikken. Men det betyr ikke at ting blir slik det var før Bergljót Jónsdóttir brøt med lange tradisjoner.
Per Boye Hansen viser stor kunstnerisk vilje, og han har tatt jobben fordi han ønsker å gjøre Festspillene i Bergen til «Nord-Europas viktigste festival». For å nå dette målet satser Boye Hansen på helt andre virkemidler enn sin forgjenger Jónsdóttir.
Per Boye Hansen lanserer sitt første festspill. Foto: Scanpix
Jónsdóttir ønsket å nå et nytt publikum, og hevet blikket fra det provinsielle Bergen. Hun bestilte nonverbale fullskala sceneoppsetninger fra Japan, Taiwan, Canada og Frankrike, og med dette flyttet hun fokus ettertrykkelig fra musikk til scenekunst. Hun utfordret bergensianasangen, hevet kvalitetsfanen, og hentet til Norge kremen av tidligmusikkbevegelsen.
Tilbake til musikken
Men der Jónsdóttir satte fokus på Østens kunstuttrykk og spektakulært ny-sirkus, fester Boye Hansen blikket på musikken, og kaster ankeret i Norden og Baltikum både i valg av repertoar og utøvere.
Vi ser dette svært tydelig på åpningskonserten: I fjor åpnet Festspillene med eksperimentell japansk dans, mens Boye Hansen åpner med Sibelius fiolinkonsert, Arne Nordheims «Eco» og finnen Magnus Lindbergs «Aura». Derfor kommer også fiolinister som Gidon Kremer med sitt Kremerata Baltica, og Julian Rachlin og Latvias Nasjonalopera med en ny oppsetning av Wagners «Rihngullet».
Finland er et annet tyngdepunkt, med festspillkomponist Magnus Lindberg og Det finske radiosymfoniorkestret som kommer med sin stjernedirigent Sakari Oramo, og spiller intet mindre enn Sibelius samtlige syv symfonier.
Fordypelse
Her er vi ved et annet trekk ved årets festspillprogram: Selv om Boye Hansen vender tilbake til musikken, blir det ikke slik som i gamle dager, hvor publikum kunne shoppe konserter med mange store stjerner.
Nei, på årets festspill kan du høre «Julian Rachlin and his Friends» på hele 12 konserter, selv om det ikke er han som er årets festspillmusiker. Den æren tilfaller i år bandoneonspiller Per Arne Glorvigen, som skal delta på hele ni konserter i mange sjangeroverskridende prosjekter.
En fredag er viet til en 12 timers Mozart-maraton som avsluttes i firetiden om natten. Og i Logen spiller Nordens fremste unge musikere kammerkonserter nesten døgnet rundt.
Dette er en fordypelse som bare festivaler kan presentere. Men spørsmålet er bare om publikum vil kjøpe så mange billetter til de samme utøverne? Det gjenstår å se.
Samtidsarena
Boye Hansen ønsker også å gjøre Festspillene mer til en samtidsarena. Derfor befinner norske Stefan Herheim seg i registolen på nypremieren av «Rhingullet», derfor satser han på hele ni nye produksjoner med alt fra Jo Strømgren via ukjent dramatikk til Jon Fosse, og derfor skal Griegs a-moll spilles med tidligmusikkorkestret Anima Eterna på et Becksteinflygel fra 1870. For i Europa er det dette som er nytt – ikke å spille Grieg for n’te gang på samme måte som gjennom hele det 20. århundre.
Festspillene glemmer heller ikke at det 100 år siden Ibsen døde. I fjor fikk vi amerikanske Robert Wilsons «Peer Gynt» – i år kommer den spanske urokråka Calixto Bieito med sin versjon av «Peer Gynt». Hans omgang med sex og vold i klassisk opera har sjokkert selv et frisinnet tysk publikum og vært mildt sagt kontroversielt.
Kontroversielle oppsettninger
Men Per Boye Hansen kom til Festspillene etter å ha ledet Komische Oper i Berlin. Og Komische Oper har de siste årene nettopp vært kjent for sine eksperimentelle, nyskapende og til dels sjokkerende oppsetninger av operaklassikere. Det er mange tråder i årets program som har sin ende i Berlin.
Per Boye Hansen har svært mye på hjertet, faktisk så mye at festspillene er utvidet med en dag. Så gjenstår det å se om dette er unike begivenheter som vil lokke en kresen internasjonal presse og publikum til Bergen, og derigjennom være med på å oppfylle hans målsetting om å lage Nord-Europas viktigste festival.
Midt i musikken, NRK P2, 1. november 2005
