Men hun er rask med å legge til at hun forøvrig ikke har det minste i mot all den oppmerksomheten de tre er blitt til del. Selv er hun født i 1983. Novellesamlingen hun debuterer med, har fått den originale tittelen "Bananboken".
- Jeg har skrevet siden jeg var 12 år gammel, men først for ett år siden fant jeg ut at jeg ville skrive en novellesamling. For å få en sammenheng, noe som kunne binde de frittstående tekstene sammen, gikk jeg i dialog med en "sidekommentator". Jeg trengte en personifisert frukt, og da valgte jeg bananen, siden den er gul og kul, kan skrelles, og kan skifte farge.
- Du skriver om et "banansk univers", hva er det?
- Bananen representerer menneskets ego. Det er viktig å tro på seg selv, og ta det en vil, uten å bry seg om andre. Usympatisk, kan du kanskje si, for bananen hevder at det viktigste er å stå på, hevde seg, gjerne på andres bekostning.
Alle har en banan inne i seg - den er grønn når menneskene er små, så utvikler den seg til en gul og moden banan, som skal hjelpe menneskene til å bekjempe samfunns-normene og til å bli et selvstendig individ. Men de færreste er flinke nok til å passe på bananen sin, derfor dør den hen, sier Kristin Vollset oppklarende...
Ragnhild Gylver er også født i 1983, hun debuterer med ungdomsromanen "Knas". Den skildrer vennskapet mellom de to venninnene Ellen og Ebba, og utdyper deres inderlige, men forbudte ønske om å rive seg løs fra foreldrene og reise til England for å gå på skole der.
- Det var norsk-læreren min som oppforderet meg til å skrive, forteller Ragnhild Gylver. De siste par årene har hun skrevet målbevisst, og hun er allerede i gang med en ny bok om de to venninnene.
Også Ingvill Skjold Thorkildsen (født i 1982) skriver om venninner og reise-drømmer, men hennes hovedperson Klara er i enda større grad på jakt etter egen identitet. Klara er vokst opp sammen med moren, uten noen gang å vite hvem faren er. Nå er hun femten, og treffer ham for første gang. Det blir en bit som faller på plass, sier Ingvill Skjold Thorkildsen:
- Letingen på noe egentlig og eget fortsetter imidlertid, og det er som om Klara har et kall nå, til å finne grunnstenene i livet. Det er nå hun må bestemme seg for veien videre. Det gjør hun ved hjelp av kvantitet; hun må rekke over så mye som mulig for å finne frem til det som er av varig kvalitet.
- Klara er på din egen alder, hvor mye ligger det av deg selv i romanfiguren?
- Mye og lite. Mye kunne ha vært meg, men like mange sider av henne kunne aldri ha vært det, sier Ingvill Skjold Thorkildsen, som innrømmer at skrivingen i stor grad går ut over skolearbeidet. Om de tre er spente på mottakelsen av bøkene, frykter de ikke kritikken:
- Vi har gjort vårt, det er vi stolte av. Det beste var at bøkene i det hele tatt ble utgitt, sier de tre.
Og at det skal bli noe spesielt verre å skrive "den vanskelige nummer to-boken", har de ingen tro på:
- Heretter kan det bare bli bedre, sier Kristin Vollset, med ungdommelig pågangsmot i blikket.
Fra Boktilsynet, NRK P2, onsdag 3.mai.