Hopp til innhold

TV fremdeles viktigst i valgkampen

De yngste valgte tradisjonell TV-titting for å følge med i valgkampen i 2013. Politisk redaktør under valget, Kyrre Nakkim, mener tallene overrasker.

Jens Stoltenberg og Erna Solberg under partilederdebatt

Velgere flokket seg rundt TV-en for å få relevant informasjon om stortingsvalget 2013. Her fra en partilederdebatt.

Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Nær 600.000 nordmenn fulgte den siste partilederdebatten før valget på NRK1. I en ny undersøkelse oppgir et stort flertall NRK og TV2s TV-sendinger som de beste og mest relevante mediene under valgkampen.

Siden mange har spådd en nedgang for TV-tittingen, er Kyrre Nakkim, som var politisk redaktør i NRK under valget, overrasket:

– Det er litt overraskende at ikke TV faller mer. Og at mediet står så sterkt blant de aller yngste, er også litt overraskende, all den tid de elektroniske mediene er blitt sterkere. Vi vet at mobil og nett er plattformer i sterk vekst blant de unge mediebrukerne.

Andelen unge (18 til 29 år) som gikk til NRK1 for å finne relevant informasjon om valget har gått vesentlig opp siden forrige valg – fra 26 til 49 prosent på fire år.

Det viser undersøkelsen som er gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag fra NRK.

– På store hendelser som et valg flokker man seg rundt de store, tradisjonelle mediene. Det er der man er vant til å få trygg og sann informasjon, og det er der man går når man virkelig er opptatt av de store tingene, sier Kyrre Nakkim, som nå er magasin- og debattredaktør i NRK.

Sosiale medier øker

Kyrre Nakkim

Kyrre Nakkim, politisk redaktør under valget 2013, spår at sosiale medier vil bli enda viktigere under neste stortingsvalg.

Foto: NRK

Selv om fjernsyn fortsatt er desidert størst i befolkningen, har sosiale medier blitt en viktigere arena for unge velgere siden forrige stortingsvalg.

12 prosent av de mellom 18 og 29 mener at den beste valgdekningen og den mest relevante informasjonen er å finne på nettsteder som Facebook og Twitter.

Selv om tallet er lavt, er det en kraftig oppgang sammenlignet med forrige stortingsvalg.

Da var det kun 3 prosent som mente de fant relevant informasjon om valget på sosiale medier.

Kyrre Nakkim tror sosiale medier vil bety mer ved neste stortingsvalg.

– Sosiale medier blir viktigere, men i utgangspunktet er sosiale medier fremdeles et nytt fenomen. Store deler av befolkningen har ikke begynt å ta det i bruk som et debatt- og informasjonsforum ennå. Men der ser vi at det er mye viktigere blant de yngre, og jeg er helt overbevist om at sosiale medier vil bety mer om fire år.

Mens 20 prosent av befolkningen svarte at de hadde diskutert stortingsvalget i sosiale medier, var svaret et annet i aldersgruppen 18 til 29 år. Her svarte 36 prosent at hadde diskutert valget i sosiale medier.

– TV er ikke det samme som før

Gunn Enli

Medieforsker Gunn Enli, ved Universitetet i Oslo, mener TV er en felles arena hvor debatten igangsettes.

Foto: UiO

Medieforsker ved Universitetet i Oslo, Gunn Enli, er ikke veldig overrasket over at TV fortsatt er viktig under valgkampen.

– TV har vært spådd en død over lang tid, men slår stadig tilbake som en veldig sterk aktør. Vi må huske på at TV ikke lenger er det samme som før. TV har blitt veldig mye mer, og brukes på tvers av ulike plattformer som for eksempel nett og mobil, sier Enli til Kulturnytt.

Hun mener TV er en felles arena hvor debatten igangsettes. Deretter fortsetter den i de sosiale mediene. Også for politikere er sosiale medier blitt en viktig arena.

– Sosiale medier har blitt reklamekanaler for TV. Politikere bruker sosiale medier for å promotere for eksempel TV-opptredener, og det peker mot TV-mediet. De ønsker også å kommentere det i etterkant, så det er en veldig klar tilleggsarena i Facebook og Twitter, sier Enli.

Men hvorfor utkonkurrerer ikke sosiale medier TV?

Det er det mange grunner til. Sosiale medier er annerledes enn TV, og har ikke den fellesskapsbyggende effekten. Det er ulikt hva vi får opp i vår personlige «feed», så de sosiale mediene klarer ikke å skape en felles diskusjonsplattform. Vi trenger TV for å ha en felles referanse å starte diskusjonen fra, sier medieforskeren.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh