Mange av oss har ikke lyst til å snakke om hvorvidt vi søkte og ble norsk statsborger eller ikke, nettopp på grunn av dyptliggende indre konflikter om identitet. I tillegg - hvis et slikt identitetsbytte bare er en byråkratisk sak som skal gjøre live litt lettere med utenlandsreiser og slikt - da er det enda lettere å tie om det.
Jeg husker ikke den dagen jeg ble norsk statsborger. Det var nok mange år siden, antakelig fikk jeg et brev i posten om det. Jeg visste ikke engang at det er noe som heter "statsborgerbrev" før jeg søkte on norsk pass og ble fortalt hos politiet at jeg måtte hente det fra folkeregisteret.
Så "høytidelig" var det...
Men jeg husker godt at min daværende sjef på jobben ga meg en storklem og ordnet kaffe og kaker til alle i redaksjonen da hun fikk høre om det. Det var ikke en plikt eller noe, men antakelig følte hun at noen måtte gjøre noe og si "velkommen" til en ny statsborger. Jeg skal alltid huske henne for det.
Endelig har den norske staten vurdert hva et slikt identitetsbytte betyr for individet og har kommet med en seremoni og et løfte. I sammenheng med "pliktene og rettighetene" som det innebærer. 17. desember er det for første gang en slik seremoni i Oslo rådhus sammen med en del andre fylker. Det som er bra med ordningen er at det er "frivillig". Da føler man ikke noen tvang, men en åpen velkomsthøytid til alle nye statsborgere. Jeg skulle ønske at det fantes en slik seremoni da jeg ble norsk statsborger.
Løftet, som er tenkt å være samlende, meningsbærende og enkelt, er også godt formulert.
Michael Safaiyan ble norsk statsborger for noen år siden og stemte ved siste stortingsvalg for første gang . Foto:Knut M Rekve
Egentlig burde alle norske borgere ta et slikt løfte når de er 18 år, synes jeg. Det er ingen skam å erklære at man støtter demokratiet og menneskerettighetene og respektere landets lover. Det er nemlig ikke alle som er født med disse etiske verdiene, uansett hvor:
"Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover."
Fylkesmannen i Oslo håper at seremonien vil bidra til å styrke båndet mellom det norske samfunnet og nye borgere.
Det er gledelig å se en utvikling som skal bedre integreringen av nye borgere i samfunnet med en slik høytidelig velkomst. Jeg håper at alle vil føle seg fri til å delta.