Anmeldelse av Torkil Baden
Trønderske Randi Stene er godt etablert ute i Europa. I går kom hun til sine egne i Nidarosdomen med denne britiske folketonen og andre i Benjamin Brittens artistiske arrangementer. Det var merkelig nok ikke noe kirkemusikalsk program de bød på i katedralen.
Trondheimsolistene (Fotos: promo)
Rosevinduet
Men Nidarosdomen sviktet ikke, og lyset fra rosevinduet flammet ned på solist og de 16 strykerne i TrondheimSolistene.
Folketone og opera
Randi Stenes operatalent forhindret ikke at hun også mestret innlevelsen i folketonenes mindre format.
Så fulgte et operaliknende verk av italienske Respighi, ”Il Tramonto” til tekst av engelske Shelley.
Rystende
Randi Stene gjorde denne sangen om død, kjærlighet og sorg til en rystende musikkdramatisk opplevelse.
Hennes særegent mørke og fyldige stemme har stor bærekraft, og hennes tolkning var full av innsikt og utstråling.
Problematisk
TrondheimSolistene arbeider på den spesielle måten at en del av orkestret er nytt til hvert prosjekt. Da blir det problematisk å nå et foredlet samspill, samlet klang og gjennomarbeidet detaljarbeid.
Men de tar det igjen i frisk spilleglede og entusiasme.
Forrykende
De våget ikke å ta sentimentaliteten til Elgar helt ut i den innledende strykerserenaden. Men Bridge-variasjonene av Britten ble en forrykende finale.
Trønderne jublet, som om de visste at Rosenborg skulle vinne mot Irland rett etterpå….