Anmeldelse av Torkil Baden
Truet hav
29.juli kl.11 er det ingen vanlig gudstjeneste i Nidarosdomen. Gjennom hele natten har 60-70 mennesker holdt det gående med sanger, bønn og stillhet. Neste formiddag er kirken full av trøndere og turister, pilegrimer og prester.
I prekenen snakker biskop Finn Wagle om havet i det gamle jubilerende Nidaros erkebispedømme, fra Island og Grønland til Nidaros. Havet er sårbart, i dag for materiell grådighet, som truer livet. Kirken skal verne og elske skaperverket og styrke mennesker til et oppreist liv.
Domorganist Oddbjørn Sæbø
For langt
Biskopens tanker er aktuelle og greie å følge. Språket er tilgjengelig og velformet. Han har en tiltalende fremtreden med sin fremadlutete holdning, og han ser på sitt publikum vennlig og engasjert. Men han kunne ha sagt det viktigste på ti minutter i stedet for sytten.
Teksten i en gudstjeneste er også lesninger og bønner. I pilegrimsbønnen har kanskje dette særlig gjennomslagskraft: ”Bevar oss mot et liv som står stille.”
Sommerlig redusert
Musikken gjennomsyrer gudstjenesten med en stødig domorganist Oddbjørn Sæbø på orgelkrakken og en sommerlig redusert utgave av kirkens kor ledet av domkantor Vivianne Johnsen Sydnes.
Domkantor Vivianne J. Sydnes
Repertoaret i salmer og korsatser knytter til tidligere generasjoners olsokfeiring og også nyere melodier. Det er mye kraft i olsokmusikken selv om det sommerlige koret ikke har den finslepne kvaliteten til for eksempel Oslo domkor.
Livsundring
En gudstjeneste i Nidarosdomen har rikere og mer dramatiske dimensjoner enn tekst og musikk. Den enorme gotiske katedralen med sin utsmykning, sine spor etter ett tusen års norsk historie og livsundring gir en særegen intensitet.
Derfor blir det terningskast 4 for musikk, 5 for tekst, 6 for opplevelse, - sum terningkast 5.