Tre av ti unge ønsker å delta i reality: – En flukt fra hverdagen

En undersøkelse utført av av Norstat for NRK viser at 31 prosent av unge mellom 15 og 25 år ønsker å delta i en realityserie. For 53 prosent er grunnen at de er eventyrlystne, mens 12 prosent sier det er for å bli kjendis.

Amalie Snøløs (23), fra Birkeland i Aust-Agder, er en av dem som valgte å faktisk delta. I 2017 var hun blant 12 deltagere i TV 2s gårdsreality «Farmen».

– Da jeg meldte meg på så var det for å ta en pause fra livet, sier hun til NRK.

Hun forteller at kombinasjonen av å spille fotball på et høyt nivå, en konto på Instagram med 70.000-80.000 følgere og et planlagt psykologistudie gjorde at hun fikk innfallet om å melde seg på «Farmen».

– «Farmen» for meg betød frihet, og da jeg kom ut hadde jeg ikke forventet responsen som var et ganske massivt mediepress og masse oppmerksomhet. Som min mor sa da, hadde jeg valget mellom å omfavne det og bli en offentlig person eller bare lukke det. Jeg valgte og omfavne det, utdyper hun.

Ny karriere

Siden deltagelsen har Snøløs fått modellkontrakt med Idol Looks, følges av 278.000 på Instagram og har deltatt i blant annet «Skal vi danse».

– «Farmen» var egentlig bare et show jeg ville gjøre for min egen del, men at det er mulig å bygge en karrierevei ut av det er ganske «ko-ko» å tenke på, forteller Snøløs.

For henne var motivasjonen å få et avbrekk i hverdagen, og det tror hun også andre unge kan kjenne seg igjen.

– På en måte blir jeg overrasket over tallene, men jeg tror at eventyrlysten kan handle om et avbrekk fra hverdagen. Jeg tenker det kan handle om et underliggende press om at vi må ta studier og sånn. Mange unge kan føle seg usikre på hva de vil gjøre, sier hun.

– For min del var reality en flukt fra hverdagen, legger hun til.

– Det ligger også en magi i TV-mediet

Gunn Enli, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, har forsket på reality-TV. Hun tror også at noen unge kan synes det er vanskelig å velge retning etter videregående.

– Man kan velge mellom jobb, studier, reise eller et friår. Reality vil da fortone seg som en mulighet som er mer åpen, mer spennende, mer utfordrende og mer magisk enn de andre alternativene. Det ligger også en magi i TV-mediet, du blir kjent i din aldersgruppe og du får muligheter som du ikke helt vet hva er. Det tror jeg kan være forlokkende for mange, sier hun.

Enli forklarer videre at reality nå kommer i flere sjangre, og dermed har blitt mindre belastet enn i sjangerens spede begynnelse.

Psykolog Peder Kjøs var foran kameraet i blant annet NRK-serien «Jeg mot meg», men har også vært med i castingprosesser til andre realitykonsepter. Han er blant dem som ikke tror at deltagelse i reality er skummelt eller farlig.

– Har blitt så mange sånne konsepter etter hvert. Før visste alle hvem du var om du hadde vært på TV, men nå har det blitt smalere. At alle husker deg for alltid etter en TV-opptreden tror jeg ikke gjelder lenger, sier han.

– Reality har blitt en måte å nå rampelyset

Han mener likevel at mennesker i enkelte tilstander bør være forsiktige med å utsette seg for TV-eksponering.

– Det kan være de som har det vanskelig, som har problemer med rus eller kriminalitet, som det kanskje ikke så lurt å eksponere ut, sier han.

Kjøs sier likevel at tallene som kommer frem i Norstats undersøkelse for NRK er høye, og han tror det handler om at mange ønsker å bli sett eller kjent.

– Reality-TV har blitt en måte å nå rampelyset som mange syns er attraktivt, legger han til.

Snøløs valgte å omfavne sin nye offentlige rolle etter sin realitydeltagelse.

– Og livet har blitt en kjempekontrast til det, det var inne på «Farmen». Det er sikkert og visst, sier hun.