Hopp til innhold

Gjør byggeplass om til litteratur

Tina Åmodt debuterer med en samling tekster om to betongarbeidere. – Boken inneholder store mengder stein, støy, slit og termoskaffe, forteller hun.

Tina Åmodt

Tina Åmodt debuterer med 'Anleggsprosa'.

Foto: Kolon forlag/Sannah Kvist

"Anleggsprosa"
Foto: Kolon forlag

I tre år har Tina Åmodt fra Askøy utenfor Bergen arbeidet med boken «Anleggsprosa». Men det tok forlaget bare ett døgn på å bestemme seg for utgivelse.

– Det var ganske fantastisk. Og sinnsykt skremmende, forteller Åmodt til NRK.no.

Fortell om debutboken din.
– «Anleggsprosa» er en byggeplass i tekstform. Handlingen følger en arbeidsprosess; to betongarbeidere som bygger deler av et hus. Boken inneholder store mengder stein, støy, slit og termoskaffe. Jeg er interessert i det såkalt poetiske i det helt konkrete, ikke minst språklig. Uunngåelig har boken også blitt et feministisk prosjekt.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Jeg har alltid skrevet, i en eller annen grad. Det var imidlertid først da jeg gikk på Skrivekunstakademiet at jeg skjønte at jeg en gang kunne få noe utgitt, og at det å være forfatter innebærer mer enn å skrive.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg har holdt på med «Anleggsprosa» i tre år. Det har vært minst like slitsomt som å bygge grunnmurer, men det lette interesserer meg ikke, så det er greit. Vanskeligst var det å finne tekstens rette språk og form. Men jeg har aldri vært i tvil om at den skulle bli bok.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Kolon leste og antok manuset på under et døgn. Etter å ha jobbet så lenge og mye med det var det selvfølgelig ganske fantastisk. Og sinnsykt skremmende.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Marguerite Duras, Gro Dahle, Richard Brautigan, Inghill Johansen, Bjørn Aamodt, Tarjei Vesaas, Ingrid Z. Aanestad, Tomas Espedal, Mirja Unge, Ann Jäderlund, Halldor Laxness.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– «Sa han» av Staffan Söderblom. Merkelig, nydelig diktsamling, inneholdende blant annet transkribert fuglesang. På omslaget har den et portrett av en indiansk medisinmann.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Å lese og skrive mye er velkjente råd jeg stiller meg bak. Selv prøver jeg å lese bare tekster jeg synes er gode. Skrive med tekstkritisk blikk, men ikke skjemmes, iblant tenke at det jeg skriver er okei.

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– For honoraret vil jeg dra på roadtrip i USA, kjøpe dyr sminke, spandere øl og mat på snille venner. Hvis jeg er modig skal jeg tatovere et kubein på underarmen.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Selvsagt håper jeg på anmeldelser og at boken får noen lesere, gjerne noen som vil se meg skrive flere bøker. Det betyr ikke at jeg forventer det. Men sleppfesten i Bergen, den gleder jeg meg vilt til.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.