Tilbudet om penger er rent oppspinn, sier Åsne Seierstads advokat Cato Schiøtz.
- Det han sa da han gikk på TV var helt utrolig, han sa at Åsne Seriestad var sint, at hun beklaget og at hun var lei seg. Han skal også ha sagt at han ble tilbudt penger. Og alt dette er fritt oppspinn.
Schiøtz mener at TV-opptreden med bokhandler Shah Mohammad Rais beskriver kulturkollisjonen som preger denne saken.
- Det er helt andre spilleregler som gjelder. Og da blir konfliktene store når man har et slikt forhold til det som er kjennsgjerningene.
Advokatene innrømmer
Det er derimot den andre versjon bokhandleren selv opprettholder. Han mener det advokat Schiøtz sier ikke stemmer.
Men advokat Tom K. Bø, som sammen med advokat Brynjar Meling representerer bokhandleren, innrømmer derimot at det ikke ble tilbudt penger fra Åsne Seierstad.
- Det ble ikke framsatt noe pengebeløp. Utover det har jeg ingen kommentar. Man må ta høyde for at det her forekommer kulturforskjeller og ulike oppfatninger av det som ble sagt på møtet.
Frykter ikke rettssak
Det svenske forlaget til Åsne seierstad frykter ikke en eventuell rettsak om innholdet i "Bokhandleren fra Kabul". Forlagssjefen i Norsteds Forlag Svante Weyler mener at denne saken ikke har noe i en rettsal å gjøre, verken i Norge eller Sverige.
Weyler mener at norsk og svensk rettspraksis i spørsmål om ytringsfrihet ikke kan la seg styre afghanske definisjoner av moral og ære. Han gir Seierstad sin fulle støtte og er villig til dele eventuelle økonomiske byrder.
Saksøke
Verken det danske eller svenske forlaget til Åsne Seierstad har ennå ikke hørt noe fra Bokhandleren fra Kabul. Shah Mohammad Rais sa til norsk presse i dag at han vil saksøke forlagene i Sverige, Danmark og Tyskland.
Redaktør i det danske Gyldendal Forlag Johannes Riis mener at det er en del av forfatteransvaret å innhente eventuelle tillatelser fra personene som omtales i en bok. Gyldendal undersøkte ikke dette nærmere før utgivelsen da Seierstads agent ga dem de nødvendige forsikringene, sier Johannes Riis.
Kulturnytt, NRK P2, 19. september 2003