80-tallet utpreget seg med puddelfrisyrer, skulderputer, japsetid og materialisme. 90-tallet var kanskje ikke like karakteristisk, men det var likevel et begivenhetsrikt tiår.
Ti kvelder i høst kan du gjenoppleve 90-tallets høydepunkt og bunnoteringer. Alt fra Balkankrigen til Monica Lewinsky, Frida med hjertet i hånden, ravekultur, Lillelørdag, grønsj, Sputnik, ironi-bølge og Nelson Mandela dukker opp igjen i Tilbake til 90-tallet på NRK1.
Programmene er en fortsettelse av serien Tilbake til 80-tallet som ble sendt på NRK sist høst, og som hadde glimrende seertall. I hvert program møter vi tre mennesker som på ulike måter satte sitt preg på nettopp dette året. Vi møter blant andre kjente folk som polfarer Erling Kagge, krigsreporter Åsne Seierstad, forfatter Erlend Loe, musiker Anneli Drecker, verdikommisjonsmedlem Kristin Clemet, liberalist Tor Mikkel Vara, humorist Harald Eia og verdensmester i håndball Mia Hundvin.
- Typisk norsk å være god
Per Sundnes har intervjuet mange av 90-talls ikonene som dukker opp i programmet. Selv danset han seg gjennom 90-tallet.
- Det jeg husker best er rave, clubbing og housekulturen. Alle skulle ut og danse, men man visste jo ikke at halvparten av de man hadde rundt seg var dopa.
- Og så var jo Norge besatt av sin egen selvtillit. Plutselig var vi en nasjon å regne med, og OL på Lillehammer skulle bli det beste noensinne. Gro Harlem Brundtland oppsummerte det jo veldig bra: "Det er typisk norsk å være god". Vi var ganske høye på oss selv.
Hedonisme og boyband
Sundnes synes 90-tallet går 80-tallet en høy gang.
- Vi har en tendens til å tro at 90-tallet er så mye kjedeligere, men det var jo kjempegøy! Alle reagerte på japsetiden, materialismen og dekadensen. Det gikk fra nyromantikk til hedonisme og grønsj, som tok så voldsomt over at man måtte finne en helt ny måte å henvende seg til kidsa på. Det ble boybands og girlbands, noe som toppa seg med Spice Girls og Take That. De ble jo svære verdensfenomener.
Men noe manglet på 90-tallet. Superstjernene som hadde blitt klekket ut på 80-tallet var fortsatt i rampelyset, men ingen nye dukket opp.
- Det var en lang rekke one-hit wonders, men få ble store. I stedet fikk vi usynlige popstjerner, DJ'er som var en viktig del av ravekulturen. Vi dro ut på markene og danset, og det fløyt av dop. Dopkulturen endret seg veldig på 90-tallet. Ungdommene fikk mer penger, foreldrene jobbet mer, og dop dukket opp i nye og artige former. Narkotika ble glorifisert gjennom ungdomskulturen, i magasiner og litteratur.
Kynismens tiår
Men 90-tallet var ikke bare grønsj, dop og boyband.
- Det var jo utrolig spennende politisk sett med fallet av Sovjetunionen, glasnost og perestrojka ble ord for alle. Det dukket jo til og med opp i Grand Prix. Folk ble veldig bevisste, og det var en spesiell stemning da "den store bjørnen" falt. Og så gikk russerne plutselig inn i Litauen igjen, og folk ble redde. Det var et utrolig spennende tiår.
- Verdens uskyld ble tatt. Vi så Gulfkrigen på tv, og historien ble fortalt mens den skjedde. Alt ble veldig nært. Vi var så naive på 80-tallet, tenk på Live Aid for eksempel. Men på 90-tallet kom verden veltende over oss. Vi ble mer kyniske, det ble en hedonistisk gi-faen kultur som vi bare nettopp har begynt å riste av oss.
Hvite tennissokker
Og selv om 80-tallet for mange står som selve symbolet på dårlig smak, var ikke 90-tallet så mye bedre, synes Sundnes.
- Ingen kunne ta de hvite tennissokkene fra det norske folk, selv om vi gikk fra 80- til 90-tallet. Og høyt hår, det hadde vi søren meg på 90-tallet også.
I første program, som handler om 1990, er det Grand Prix-veteran Ketil Stokkan, programleder Turid Øversveen og forfatter Vetle Lid Larssen som guider oss gjennom året. Dette året herjer Sputnik hitlistene, Nelson Mandela slipper ut av fengsel og Mona Grudt blir Miss Universe.
Tilbake til 90-tallet: 1990
NRK1 torsdag 13. september kl 19.55