En smart franskmann...
Tidlig en morgen i 1729 satt en mann som het Jean Jacques d’Ortous deMarian ute i hagen og kikket på mimosaplantene sine. De drev nemlig og forvandlet seg fra sovende pingleplanter til solslikkende busker ved å foldet ut alle bladene sine.
Hadde det vært deg eller meg som satt der ville vi nok ha tenkt: "Hmmm…lurer på hva det er til frokost?", men Jean Jacques var en gluping. Han klødde seg i stedet i huet og undret: "Hmmm…lurer på hvordan de vet når de skal folde seg ut? Kan det være solen som gjør det?" Og så bestemte han seg for å sjekke.
...og et lurt forsøk!
Dermed tok han med seg en av mimosabuskene inn, satte den i et rom uten vinduer, og skrudde på kunstig lys.
"Nå tenker jeg bladene forblir utslått til evig tid", klukket Jean Jacques, men der tok han skammelig feil.
Det viste seg nemlig at planta ikke brydde seg om lyset i det hele tatt, men bare fortsatte å folde bladene ut og inn akkurat samtidig med buskene ute i hagen. Dermed var den biologiske klokka oppdaget.
Ompa ompa, og andre rytmer
Det er ikke bare solen som får deg til å våkne om morgenen
Inni planter og dyr finnes det altså en klokke som hele tiden viser hva tiden er. Samtidig er dette uret en vekkeklokke, nesten som en slags indre pekefinger som peller deg på ryggen med jevne mellomrom for å si at er det på tide å gjøre ett eller annet. De indre vekkeklokkene klaffer ofte med jordens egen rytme, og de fleste biologiske ur bruker enten en dag eller et år på en runde.
Cirkadiske rytmer varer i omtrent 24 timer, og det er disse som styrer søvn og fordøyelse hos mennesker og dyr, og bladutfoldingen til mimosaplanten. Cirkannuale rytmer derimot, varer et helt år, og forteller trekkfuglene når det er på tide å reise hjem fra vinterferien i Afrika, eller isbjørnen at det er best å legge seg i hi.
Hvorfor klokke?
"Men man trenger vel ikke noen indre klokke for å skjønne at det er høst eller natt, vel!!?". spør du kanskje, men så enkelt er det nok ikke. Bare tenk på hvor mye været kan variere!.
Uten klokke ville nok trekkfuglene blitt i Norge til langt uti desember hvis høsten var skikkelig varm og fin. Når været da plutselig slo om ville det være for sent å dra. Og skulle vi nordmenn regulert dagen etter solen er det jammen ikke godt å si hvordan det hadde gått med oss! Det finnes også skapninger som følger helt andre rytmer.
Tikk tikk tidevann!
når sjøanemonen lukker seg overlever den tørke
I fjæra lever det haugevis av dyr som er landkrabber ved lavvann og sjøulker ved høyvann, og det kan være ganske skummelt. De fleste av dem kan nemlig ikke puste i luft, og må finne på smarte triks for å overleve tørken mens det er fjære. Albueskjellene er noen ordentlige luringer
Hjem, kjære hjem
Alle albueskjell har nemlig et helt spesielt sted på berget der det bor, hvor skallet passer perfekt til gropene og ruglene i steinen. Mens det er flo sjø freser de rundt under vann og støvsuger berget for alger (livretten), men når vannet synker må de spurte tilbake til sine spesielle steder og kline seg fast der. Da blir det nemlig helt tett i kanten mellom berget og skjellet, og skjellet tørker ikke ut.
Nå er det dessverre slik at skjell beveger seg temmelig sirups-sakte, selv når de spurter, og er ikke skjellet på plass før vannet forsvinner går det riktig så ille. Jammen heldig at skjellet har klokke! Den er nemlig stilt inn slik at skjellet skjønner når fjæra kommer, og dermed finner den hjem i tide. Livsrytmen til albueskjellet klaffer altså med flo og fjære, i stedet for med døgnrytmen. Smart, hva!
17-års sikader
vekkeklokke til sikadene er satt på 17 år!
Noen skapninger har biologiske rytmer som er temmelig merkelige. En av disse er 17-års sikadene. Mesteparten av livet er de nemlig nymfer, som kravler rundt og graver tunneler under jorda. Det driver de med i 17 år før de plutselig bestemmer seg for å krype opp i friluft og forpuppe seg. Det rare er at absolutt alle nymfene bestemmer seg for dette nøyaktig samtidig, og dermed tyter de opp over alt!
Etter at de er blitt ferdige sikader, paret seg og lagt egg, dør de alle sammen, og da er det altså 17 år til neste gang det blir noe action. Uten en biologisk klokke hadde dette blitt temmelig vrient å få til. Og det er best å telle riktig! Kommer man opp på feil år, eller til og med i feil måned er det ingen å pare seg med!