Hopp til innhold

Testet promilleeksperiment hjemme: – Glemte navnet på moren min

I forestillingen «Et glass til» spiller Nader Khademi (36) ut teorien om at menneskeheten er født med en halv promille for lite i blodet. Da han testet den i virkeligheten, ble han skremt.

Nader Khademi, «Et glass til» på Christiania teater.

Nader Khademi spiller Peter i «Et glass til» på Christiana teater i Oslo.

Foto: Øyvind Ganesh

Hvordan hadde livet vært om man hadde levd det med en grunnpromille på 0,5? Teorien om at livet hadde vært bedre, blir skildret gjennom fire lærerkolleger i forestillingen «Et glass til» på Christiania Teater.

Skuespillerne Nader Khademi, Ingar Helge Gimle, Sven Nordin og Christian Skolmen spiller lærerne som bestemmer seg for teste ut den omdiskuterte hypotesen.

Fra forestillingen «Et glass til» på Christiania Teater.

Nader Khademi, Ingar Helge Gimle, Christian Skolmen og Sven Nordin spiller lærere i en midtlivskrise i «Et glass til».

Foto: Øyvind Ganesh

Gimle og Khademi gjester Lindmo denne uken, og der snakker de om sine tanker rundt teorien, og hva de gjør for å oppnå den beste rusfølelsen.

– Det er ingen tvil om at alkohol kan være bra for oss. Man kan blunke og smile til livet, og føle at alt faller på plass, forteller Gimle.

«Et glass til» er basert på den danske filmen «Druk» som har gjort stor internasjonal suksess, og som vant Oscar-prisen for beste internasjonale film i 2021.

Ingar Helge Gimle, Lindmo

Ingar Helge Gimle har hatt sin dose med alkohol i livet. Nå er det andre ting som gir han rus.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Khademi lot seg inspirere av teorien etter han så filmen i 2020, og utførte et promilleeksperiment i en hel uke.

– En veldig skummel opplevelse

Ifølge teorien skal en «lykkepromille» på 0,5 øke kreativiteten, og man får et mer åpen sinn. Lærerne i «Et glass til» opplever at både undervisningen og selvtilliten får en oppsving – men det resulterer også i alvorlige konsekvenser.

Konsekvenser ble det også for Khademi da han gjorde eksperimentet hjemme.

– Da jeg så filmen på kino hørte jeg en forfatter og en psykiater snakke om dette med rusbruk kontra rusmisbruk, som jeg syntes var veldig interessant. Jeg måtte jo bare prøve det selv, så på vei hjem fra kinovisningen dro jeg innom polet og kjøpte en flaske med sprit, forteller skuespilleren.

Nader Khademi hos Lindmo

Nader Khademi gjør seg klar i sminkestolen før han skal gjeste Lindmo.

Foto: Sara Marie Broen / NRK

Khademi var ikke på jobb i denne perioden. Norge var stengt ned, det var pandemi og han hadde hverken barn eller kjæreste å ta hensyn til.

– Jeg stod opp, og tok to enheter hver tredje time frem til klokken 20.00 på kvelden. På morgen startet jeg med «frokostshotsene», så spiste jeg frokost. Da var jeg i en varm, lun og deilig rus, forklarer han.

Følte seg senil

Musikken var deilig og soloppgangene var mye finere enn de pleide å være. Han pratet også masse i telefonen – som han også synes var mye gøyere enn før.

– Jeg var veldig kul på telefonen, og følte meg nok kulere enn jeg egentlig var. Men etter hvert ble jeg veldig «knipsete» i tankeprosessen min. Alt ble litt sånn: «Hvor var det jeg la den greia igjen ...», «hva heter den ...», «hva var det jeg skulle nå ...».

Helt på tampen ble han så surrete at han ble redd.

Nader Khademi hos Lindmo

Nader Khademi i stolen hos Anne Lindmo.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

– Jeg klarte å glemme fornavnet til moren min i 15 lange sekunder. Da ble jeg livredd. Det var en veldig skummel opplevelse, forteller han.

Han kom til det punktet der han hadde fått nok.

– Det lille vinduet inn i den senile tilværelsen skremte meg såpass at jeg tenkte at nå runder jeg av. Dette er ikke en bærekraftig måte å føle seg bra på.

– Alkohol er juks

Khademi har funnet andre måter å få rusen som alkoholen gir.

– Jeg medierer litt og synes at det er topp. Alle vet jo at det er bedre enn å drikke, det er vi alle enige om.

Nader Khademi hos Lindmo

Nader Khademi har funnet alternative måter å kjenne på rus i livet.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

36-åringen har lagt sin elsk på effekten av iskaldt vann.

– Jeg har blitt så glad i å ta kalde dusjer. Også elsker jeg å legge meg i iskalde kulper, sier han og fortsetter:

– Det jeg gjør er å fylle badekaret med så kaldt vann som mulig, også legger jeg med ned – får kontroll på pusten – også går jeg opp igjen. Det viktig å ikke ta en varm dusj etterpå, og heller la kroppen få pumpe blod så den får varmet seg opp på den måten, forklarer han.

Skuespillerkollega Gimle forteller at han nesten sluttet å drikke etter han ble over 60 år.

Inge Helgar Gimle, «Et glass til» på Christiania teater.

Inge Helgar Gimle som Tommy i «Et glass til».

Foto: Øyvind Ganesh

– Det går mest i Villa-brus, te og kaffe. Det er nesten så jeg synes at alkohol kan smake litt blekk.

Nå er det bordtennis, venner og motorsykkelen som gir han den rette rusen.

– Jeg var tilbake i ungdomsårene med en gang jeg begynte med bordtennis, forteller han.

Se intervjuet med Nader Khademi og Ingar Helge Gimle på Lindmo fredag klokken 21:40 og når du vil i NRK TV.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.