Hopp til innhold

Tenåringsjenta ble forført og manipulert – historien hennes endret fransk lov

Romanen til Vanessa Springora ble brukt da Frankrike vedtok ny lov om seksuelle overgrep.

Vanessa Springora

Vanessa Springora sier hun er veldig, veldig stolt over det boka hennes har ført til.

Foto: Ronja Elise Bredholt Schrøder / NRK

Moren og faren hadde flyttet fra hverandre etter år med krangling. 13 år gamle Vanessa Springora var keitete og usikker, slik mange tenåringer er. Da moren tok henne med på en middag, traff hun den da 49 år gamle Gabriel Matzneff.

Han var en kjent forfatter. Kjent for å være ekstra glad i unge, både jenter og gutter. I en av bøkene sine hadde han også skrevet om sine reiser til Filippinene der han hadde flere unge gutter opp i senga si.

Onsdag møtte NRK Springora i Oslo der hun fortalte om sin historie fra boka «Samtykket».

En seksuell «innføring»

I essayet «Les moins de 16 ans» (De under 16 år) hadde Matzneff også argumentert for at godt voksne kunne gi de helt unge en innføring i elskovens kunst, en seksuell oppdragelse.

– Når du i dine armer har holdt, kysset og kjærtegnet og hatt en 13 år gammel gutt, en 15 år gammel jente, synes alt annet kjedelig, tungt, uinteressant, skriver Matzneff i essayet.

Unge Vanessa ble den voksne mannens nye prosjekt, forteller hun. Han ventet på henne utenfor skolen, snakket til henne som en voksen. Han tok henne under sine vinger og opp i senga. Allerede første gang de møttes, merket hun at han henne.

– Men blikket hans på meg var ikke et vanlig blikk fra en voksen på en ung jente. Det var et maskulint blikk med lyst, forteller hun til NRK.

Vanessa Springora

«Samtykket» er den norske tittelen på Springoras roman.

Foto: Ronja Elise Bredholt Schrøder / NRK

I dag er Vanessa Springora en voksen kvinne på 49 år. Hun har skrevet bok om årene sammen med den voksne mannen.

Her forteller hun om hvordan hun ble fanget i det han kalte en kjærlighetshistorie.

– Når man er 14 år er det ikke meningen at det skal stå en 50-åring og vente på deg utenfor skolen. Du skal ikke bo på hotell sammen med ham. Heller ikke ligge i senga med staven hans i munnen ved middagstid, skriver hun i boka.

– Et ønske om seksuell frigjøring

– Det oppsiktsvekkende i denne i historien er reaksjonene rundt den unge Vanessa, sier forfatter Sandra Lillebø.

Hun har bodd åtte år i Paris og kjenner Frankrike godt. Lillebø mener Springora avslører en fransk ukultur som rådet på 1970-, 80- og 90-tallet.

– Dette var i etterkant av 1968-opprøret. Det var et stort ønske og et stort behov for seksuell frigjøring. Det var en reaksjon på den kristne seksualmoralen som hadde rådet i årene før. Det gjorde nok at man ikke alltid fikk se hvem det var som stilte premissene for den frigjøringen, sier hun til NRK.

Springora tror man var mer tolerant for slike forhold den gangen, fordi man ikke hadde hatt de store offentlige kriminalsakene med pedofile.

I dag har man et helt annet syn på pedofili i Frankrike, sier Springora.

Studentprotestene i Paris spredte seg til andre byer og andre land. De unge demonstrantene ønsket å forandre samfunnet.

Foto: JACQUES MARIE / AFP

Studentprotestene i Paris spredte seg til andre byer og andre land. De unge demonstrantene ønsket å forandre samfunnet.

Foto: JACQUES MARIE / AFP

Omgivelsene kjente til forholdet mellom Springora og Matzneff. Moren, andre voksne og klassekamerater visste.

– I miljøet til moren min var det ingen som var sjokkert. I kunstnermiljø ble det sett som nesten normalt. Nesten som om kunstnere hadde rett til slikt, rett til å sette seg selv over loven, sier Springora.

Så selv om dette ikke var den vanlige oppfatning hele den franske befolkningen, og til tross for at Metzneff ble anmeldt til sedelighetspolitiet, varte forholdet mellom de to i nesten to år.

På grunn av Matzneffs bøker var historien om dem allerede kjent. Nå ville hun fortelle sin versjon av det som skjedde.

Du skriver at du vil sperre Matzneff inn i en bok, mellom to permer. Er dette hevnlitteratur?

Jeg liker ikke ordet hevn. Dette er mer en gjengjeldelse. Han brukte litteratur som alibi for å gjøre det han gjorde. Jeg bruker litteraturen for å oppnå rettferdighet, svarer Springora.

Ville avkriminalisere pedofili

I årene etter 1968-opprøret tok flere franske intellektuelle, som Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir, til orde for å oppheve den seksuelle lavalder og avkriminalisere pedofili. De protesterte mot det «gammeldagse og besteborgerlige synet» om at barn ikke kan ha noen seksuell glede.

Et opptak fra det litterære TV-programmet «Apostrophe» fra 1990 blir gjerne brukt for å illustrere tidsånden. Her er Matzneff gjest og blir introdusert som en ekte professor i seksuell opplæring. Han og smiler med en blanding av kledelig beskjedenhet og stolthet når programlederen spør:

– Hvorfor har du «spesialisert» deg på unge jenter, gymnaspiker? Man ser at du ikke er interessert når de blir eldre enn 20 år.

– Min kjære mann, det er gjensidig. Jeg har aldri hatt noen suksess hos kvinner som er 25–30 år gamle, svarer forfatteren, og legger til at han nok ikke kunne forført noen av de voksne kvinnene som også er gjester i programmet. Han forklarer at han syns de unge er hyggeligere, selv om han syns de fort blir hysteriske og gale når de blir eldre.

Gabriel Matzneff

Et opptak fra det litterære TV-programmet «Apostrophe» fra 1990 er Matzneff gjest og blir introdusert som en ekte professor i seksuell opplæring.

Foto: Ina.fr/youtube / skjermdump

Ordvekslingen blir møtt med latter i panelet og i salen.

Vanessa Springora kommenterer programmet slik:

Jeg er ikke sjokkert over det Matzneff sier her, det har jeg hørt før. Det som sjokkerer meg, er reaksjonene til de som sitter rundt. Flere av kvinnene ler med. Og programlederen er nesten slibrig, sier hun.

Boken brukt i nytt lovforslag

I april i fjor vedtok det franske parlamentet en ny lov som skal beskytte unge mot seksuelle overgrep.

– Jeg oppdaget at noen av parlamentarikerne viste til boka, og siterte direkte hele passasjer fra den, da de la fram sitt lovforslag, sier Springora.

All seksuell omgang med noen under 15 år blir heretter utgangspunktet sett på som et overgrep. Det blir regnet som voldtekt, uansett om det er blitt brukt fysisk vold, og kan gi opptil 20 års fengsel.

– Jeg er veldig, veldig stolt over å ha bidratt til dette, sier den franske forfatteren til NRK.

Vanessa Springoras bok i fransk utgave.

Vanessa Springoras bok i fransk utgave. Nå er den oversatt til mer enn 20 forskjellige språk.

Foto: MARTIN BUREAU / AFP

Den nye loven har også fått det som blir kalt en «Romeo- og Julie-klausul». Det betyr at to ungdommer som ligger med hverandre kan unngå straff. Hvis aldersforskjellen på de to er mindre enn fem år, slår denne bestemmelsen inn.

– Det er veldig få enkeltutgivelser som har hatt så konkret betydning. Så stor samfunnsmessig betydning, sier Sandra Lillebø. Hun mener det nok er mange som kjenner seg igjen i det Springora skriver om.

Gabriel Matzneff

Forfatteren Gabriel Matzneff.

Foto: VALERY HACHE / AFP

Matzneff svarer

I mai i fjor ga Gabriel Matzneff ut boka «Vanessavirus» på et italiensk forlag.

– Jeg overlevde koronaviruset. Jeg kommer ikke til å overleve «Vanessaviruset», skriver forfatteren i boka, som ingen franske forlag ville utgi.

Den nå 85 år gamle Matzneff har bosatt seg i Italia etter at han ble straffeforfulgt i hjemlandet. Her skriver han at han er skyldig. «Skyldig i å ha forgudet friheten, skjønnheten, kjærligheten».

Franske forlag har trukket alle bøkene hans der han skriver om mindreårige.

NRK har kontaktet Matzneff via hans italienske forlag, men har ikke fått svar.

(I denne artikkelen avslørte journalisten sin dårlige hoderegning da hun først skrev: «For 20–30 år siden tok flere franske intellektuelle, som Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir, til orde for å oppheve den seksuelle lavalder og avkriminalisere pedofili.»

Det er nå rettet til «i årene etter 1968-opprøret.» )

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.