Hopp til innhold

Tekstmeldinger må journalføres

Norsk Redaktørforening vil ha sms på departementenes postlister.

sms
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Tekstmeldingene mellom statsminister Jens Stoltenberg og DnB NOR-sjef Rune Bjerke burde vært journalført, hevder generalsekretær Nils E. Øy i Norsk redaktørforening til Dagens Næringsliv. Assisterende generalsekretær Arne Jensen er helt enig.

- Dette er informasjon som helt åpenbart har relevans for behandlingen av denne saken, sier Jensen som han betegner som helt skjellsettende sak for finansnæringen og samfunnet.

- Informasjon som har relevans og som kan lagres, skal lagres sier regelverket vi har, understreker han.

Han tror at få, om noen, tekstmeldinger journalføres i departementene. Han kan ikke huske å ha oppdaget tekstmeldinger i offentlige postjournaler per dags dato.

- Jeg er usikker på hvor mye reell saksbehandling som foregår per sms, men jeg kan ikke huske å ha oppdaget noen, og det tror jeg kanskje ikke er overensstemmelse med hvor mange som sendes, som burde vært journalført.

Til Dagens Næringsliv sier Ragnvald Berggrav, senior kommunikasjonsrådgiver i Fornyings- og administrasjonsdepartementet at det ikke finnes noen regler for journalføring av sms. Han utelukker likevel ikke at dette kan forekomme, dersom meldingene har betydning for saksbehandlingen.

Arne Jensen sier Offentlighetsloven er klar på dette feltet.

- I følge denne bestemmelsen skal man ta vare på enhver, logisk avgrenset informasjonsmengde som egner seg for framstilling eller gjengivelse i ett eller annet format.

Jensen trekker fram at journalføring av telefakser og e-poster tidligere har møtt motstand i departementer.

- Nå har vi fått gjennomslag for prinsippet om at e-post er å betrakte som annen dokumentasjon.

Det har ikke lyktes Kulturnytt å få en kommentar fra Statsministerens kontor.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters