Last ned Tore Tennøes foredrag her:
Hør:
Syntetisk liv
Dobbeltforelesninger med utenlandske forskere skaper sjelden en trengsel i auditoriene her til lands. Ofte er det bare et tjuetalls kolleger som møter opp for å faglig påfyll. Men i januar i fjor var Edderkoppen teater i Oslo fylt til randen av forventningsfulle fagfolk, lekfolk, journalister og byråkrater på et åpent møte i regi av Bioteknologinemnda og deres partnere. Selv Kongen og forskningsministeren var til stede. Den alle ventet på – hovedattraksjonen – var bioteknologiens superstjerne og villstyring J. Craig Venter. Mannen som ved hjelp av datakraft og innovative metoder hadde utfordret hele det genetiske etablissementet til et kappløp om å kartlegge det menneskelige arvestoffet.
Av den lett oppspilte mumlingen før Craig Venter gikk på scenen, kunne jeg ane spørsmålet: ”Hva blir det neste? What next?”
Og Venter skuffet ikke. ”Vi har lært å lese genomet, nå er det på tide å begynne å skrive det”, sa han med sin sedvanlige blanding av pågående sjarm og bunnsolid selvsikkerhet. Genforskerne har utviklet teknikker for å kartlegge arvematerialet og kan lagre den genetiske informasjonen i digital form. Databasene deres rommer nå over 40 millioner gener. Hva kan vi bruke dette til – hva kan vi lage av alle de byggeklossene vi nå har til rådighet, spurte Craig Venter. Kan vi skape nytt liv?
Det er slike spørsmål som har gjort fagfeltet syntetisk biologi til det heteste temaet på teknologikonferanser de siste par årene. Syntetisk biologi bruker IT og nanoteknologi til å ta genteknologien et steg lenger: Fra å introdusere nye enkeltegenskaper hos kjente arter, til å designe nye biologiske funksjoner, systemer eller organismer som ikke finnes i naturen.
Dette er et utdrag av Tore Tennøe, direktør for teknologirådet sitt foredrag "Syntetisk liv" holdt i P2-akademiet 22.05.2010
