En blid Lars Winnerbäck. Foto: Per Ole Hagen
Lars Winnerbäck er en trubadur i beste svenske tradisjon og viderefører arven fra Taube, Vreeswijk, Mikael Wiehe og kanskje aller mest Ulf Lundell på sitt mest lavmælte. På sin akustiske konsert på Bergenfest i går kveld fikk han noen hundre bergensere og noen svært entusiastiske svensker til å være vekselvis dønn stille og jublende begeistret.
Godt bevart hemmelighet
I Sverige er han en stor salgssuksess og en av de store konsertattraksjonene, og den store sommerturneen (med
Lars Winnerbäck. Foto: Per Ole Hagen
backingbandet Hovet) starter på Hultsfredfestivalen i juni. Men her i Norge er han fortsatt en godt bevart hemmelighet, selv om ryktet stadig sprer seg om denne svensken og hans evner som låtskriver og utøver.
Alene med gitar
I går kveld var det ingen tricks og ingen staffasje. Bare en mann med noen flotte sanger som traff deg både i hjertet og hodet med poetisk presisjon. Låtene var henta fra alle hans album siden debuten i ’96, men mest fra den neddempa Vatten under broarna som kom fjor høst, og om det var noen låter som løftet seg over de andre så var det kanskje Elegi, Kom i håg mig, Solen i ögonen og Elden.
Hayseed Dixies. Foto: Per Ole Hagen
Kanskje den beste konserten så langt på Bergenfest dette. Fruktansvärd bra, Lasse!
Bluegrass? Rockgrass?
Amerikanske Hayseed Dixie har fått et rykte som et flott liveband, men etter gårsdagens konsert på Bergenfest er jeg ikke sikker på om jeg er helt enig. Bandets ide er å spille rock-klassikere fra AC/DC, Kiss, Queen, Aerosmith m. fl. i bluegrassformat med banjo, mandolin, gitar og bass.
Konseptet er verken spesielt nytt eller originalt (noen som husker Døsty Cowshit fra Østfold??) og etter noen låter så er det mer morsomt enn egentlig bra. Og etter en time så er det plutselig ikke så morsomt lenger heller
Mer fest i Bergen
Publikum i Bergen viser så langt en imponerende stayerevne og ikveld er det på’an igjen med artister som Kasey Chambers, Dave Alvin, Holly Williams, Jackie Leven sammen med David Thomas (fra Pere Ubu) og ikke minst kubanske Juan Marcos.