Kyrre Andreassen
Svendsens catering
Gyldendal 2006
Visst er "Svendsens Catering" en underholdende roman. Visst tegner den et portrett av en mann som det sikkert går mange av på dusinet, menn som ikke så ofte kommer til orde i offentligheten med sine kjærlighetskvaler og sine mer eller mindre mislykkede sprell for å holde familielivet gående. Men det er ikke første gang vi ser denne typen bli fremstilt litterært. Levi Henriksens menn har nesten alle en rem av samme huden, Jonny Halbergs fyrer tilhører samme kategori. Dette er mannen med det store hjertet, han som egentlig vil godt, men som roter det så fullstendig til for seg.
Forurettet
Til tross for disse "brødre i ånden" klarer Kyrre Andreassen å lage et sterkt og personlig bilde av en mann som sliter med kjærligheten, som sliter med dagliglivet, og som bruker både never og kjeftament når han føler seg urettferdig behandlet.
Og det føler Johannes Svendsen stort sett hele tiden. Det meste er de andres feil. Kona forstår ham ikke, ekteskapsrådgiveren tar alt opp i verste mening, journalisten fra lokalavisen, som skriver om skandalen der 200 bryllupsgjester ble matforgiftet av selvsamme Svendsens servering, er inkompetent og ondskapsfull.
Og her står Johannes Svendsen, en mann rundt de førti, uten jobb, med svertet rykte og med en kone som forlater ham. Hva skal en stakkar gjøre?
Direkte og levende
Johannes Svendsen handler der andre menn ville latt det bli med tanken. Han sender datterens kjæreste på dør ved å bite ham i rumpa, han kaster tallerkner i veggen og blamerer seg for konas venner.
Språket er røft, direkte, jeg lar meg rive med av den muntlige tonen, og gleder meg over oppfinnsomheten, men de fine formuleringene står også i fare for å tippe over i parodien i det macho-sentimentale. For Johannes elsker jo - i følge ham selv - kona si over alt, han kommenterer hele tiden hvor flott hun tar seg ut sammenlignet med andre damer. Han vil jo ikke annet enn å gjøre henne til lags. Men hvem må betale regningen til barnehagen? Er han i det hele tatt villig til å endre på noe som helst i sin livsførsel for å komme kona i møte?
På kornet
Kyrre Andreassen viser frem en vanlig mann i all sin ubehagelige selvmedlidenhet. Men også kvinner kan kjenne seg igjen i Johannes Svendsen.
Han blir i alle fall med på ekteskapsrådgiving. Og her er Andreassen i sitt ess: Han har blikk for situasjoner som blir latterlige eller humoristiske, han vet å veksle mellom det tragisk-sentimentale og det fandenivoldske. Svendsens karakteristikker er ondskapsfulle, men også presise. For eksempel skriver han om konas kolleger, en gjeng kvinner i 40-50-årene som skal ut på by'n, at " Alle tre stilte med djupe utringninger og rødvinstenner" (s. 192). Jeg ser dem levende for meg.
Sympati
Svendsens Catering er en historie sett fra ett tydelig synspunkt. Det er Johannes selv som forteller. Det er hans opplevelse av virkeligheten vi får. Og mens vi leser blir vi stadig mer klar over misforholdet mellom tanker og handling, mellom Johannes' forurettede selvforsvar og hans faktiske ansvar for og delaktighet i elendigheten. Dette er Svendsens verden og ingen objektiv sannhet.
Likevel kan jeg ikke fri meg fra følelsen av å bli manipulert som leser. Jeg får en fornemmelse av at jeg nå bør sympatisere med Johannes, denne stakkaren som jo mener det så godt, men som har alle uheldige omstendigheter mot seg. Men så er denne fyren faktisk intolerant, hevngjerrig og utro. Han svikter sine barn, men forsvarer seg med gode baktanker. Det går en illsint feminist i meg som roper: "Skjerp deg, mann!"
Så har vel Kyrre Andreassen truffet godt med romanen. Jeg lar meg underholde, begeistre og provosere. Johannes Svendsen er en karikatur som paradoksalt nok trer frem som en levende mann anno 2006. Det er skremmende.
Boktilsynet, NRK P2, onsdag 30. august 2006.