Kommentar av Kjetil Bjørgan
Landskappleik betyr konkurranse. Folk betaler for å stå på en scene, enten alene, eller sammen med andre – en dansepartner eller spillende på ett eller annet folkemusikkinstrument. Og poenget er å presentere tradisjonell musikk og dans på en tradisjonell måte. Sånn har det alltid vært.
Men i år skjedde det noe nytt. Landets største folkemusikkorganisasjon, Landslaget for spellmenn, gikk sammen med de lokale arrangørene i Vågå og innførte åpen klasse. Og det er faktisk litt vågalt det – i et land der den eldste tradisjonsmusikken står sterkest.
Åpen klasse er nemlig ment for folk som liker å eksperimentere med folkemusikken – vel og merke uten å ødelegge for mye. Kluet er å være tradisjonell og nyskapende på samme tid. Derfor var det også knyttet en viss spenning til denne nyheten i Landskappleikens historie.
Og Åpen klasse var en definitiv suksess. Det var riktig nok noe sprikende kvalitet på utøverne. Men sånn er det alltid på kappleik. For det var mange høydepunkter med kreative musikere. Noen var mer eller mindre tradisjonelle. Andre var helt nyskapende.
Og Majorstuen spelemannslag vant det hele. De presenterte musikk som fristet: Både spellmenn med tanker om arrangert norsk folkemusikk, og publikum som ikke visste at de likte denne musikken.
Før var Landskappleiken stengt for mange. Nå kan den bli åpen for alle.