Hopp til innhold

Derfor kommer ny musikk i mye større grad som enkeltsingler

– Vi lever i en verden der vi på grunn av mobiler og alt som skjer rundt oss, har enormt lite konsentrasjonsspenn. Jeg tror at når det kommer en hel plate på en gang, så kan det også bli litt voldsomt for folk, sier artisten Daniel Kvammen.

Daniel Kvammen

Kvammen har begynt å slippe låtene til det kommende albumet «Guta som gret». Ved å slippe låtene enkeltvis får han viet mer oppmerksomhet til hver låt.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Han har de siste tre årene jobbet med den nye platen «Guta som gret», og ga i april ut den første singelen på den kommende platen. Til høsten slippes flere.

– Jeg mener det er en enorm styrke i det å kunne slippe hver enkelt låt for seg. Man bruker lang tid på disse låtene, og det å bare slippe hele i ett, og forvente at folk skal sitte i 45 minutter og høre på den – det er ikke realistisk.

Kvammen tror at mange artister synes det var skummelt for noen år siden, da «plategreiene» ble borte, men sier at platelytting ikke er realiteten lenger.

– Når har du tid til å høre på 45 minutter med musikk fra start til slutt? Du gjør ikke det lenger. Du hører på en låt på en spilleliste når du skal reise på jobb.

– Ved å slippe musikk på denne måten kan folk ta stilling til låten over en periode, så må de høre på neste når den kommer.

Når har du tid til å høre på 45 minutter med musikk fra ende til annen. Du gjør ikke det lenger?

Lyttermønsteret er styrt av enkeltlåter

Musikkstrømmetjenestenes inntog i norsk musikkbransje har gjort at musikkbransjeaktørene og artistene har måtte omstille seg til hvordan publikum skal få tak i musikken, sier forsker Anja Nylund Hagen, ved institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket mye på våre lyttervaner, og sier at lyttermønstrene til publikum er veldig styrt av enkeltlåter. Enkeltlåter er i dag i større grad plassert i en samling av ulike type spillelister enn av et helt album.

– En artist vil alltid at publikum skal høre på låtene deres, og det å treffe publikum skjer i stor grad via strømmetjenester og spillelister, dermed prøver man å lage låter som treffer flere spillelister og på den måten får publikums oppmerksomhet, sier Hagen.

Anja Hagen

Strømmetjenester har endret måten artister slipper musikk på, mener musikkviter Anja Hagen.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Å slippe musikk i form av enkeltsingler og flere singler spredt utover tid, mener hun man gjør fordi strømmetjenestene har blitt hovedkanal for å nå ut til innspilt musikk.

– En låt kan fungere på flere type spillelister, og spillelistene er ofte lagd etter type logikker. For eksempel døgnets situasjoner, om du har frokostspilleliste, leksespilleliste, treningsspilleliste.

– I tillegg lages spillelister der ny musikk presenteres, ofte for mange følgere. Dette kan gi rask eksponering av låta for mange lyttere og fungere som en kick start for å få mange strømmer, men spillelistene oppdateres ofte.

Ane Brun, Vidar Villa og Dagny er andre eksempler på artister som har sluppet singler til kommende album som sippes i løpet av 2020.

Kan oppleves brutalt

Konkurransen om å nå ut er større enn før, og norsk musikk konkurrerer i mye større grad med musikk fra hele verden. Det gjør at kampen om oppmerksomheten er veldig stor.

– En artist eller et band må holde publikums bevissthet vedlike og oppdatert, slik at de vet hvem du er og da er det lettere å nå gjennom med mange singler, spredt over tid, sier Hagen.

Daniel Kvammen

På grunn av hvordan vi lever livet vårt, hører vi på musikk en annen måte. – Jeg tror måten vi lytter til musikk på er i en verden der spillelister og sånt dominerer, fordi Spotify har tatt over alt, sier musiker Daniel Kvammen.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Til tross for mange fordeler, mener Kvammen at det også er en brutal måte å slippe musikk på.

– Før kunne du kanskje pakke inn tre dårlige låter inn på et album, og tjene så mye penger på platen. Men nå er det sånn at hvis en låt kommer ut og folk ikke liker den så er den borte.

Kvammen er nesten ferdig med den kommende platen og vil understreke at han liker fortsatt konseptet «plate».

– For min del så er fortsatt konseptet plate dit jeg skal til slutt, men ved å slippe låtene enkeltvis, får jeg en fantastisk mulighet å kunne si til mine fans «hør på denne låten», den har jeg har brukt kjempelang tid på.

– Men det som egentlig betyr alt for meg, det er å være stolt av hver eneste del av prosjektet mitt.

Målet er å gi hver låt mest mulig oppmerksomhet.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.