Hopp til innhold

Derfor kommer ny musikk i mye større grad som enkeltsingler

– Vi lever i en verden der vi på grunn av mobiler og alt som skjer rundt oss, har enormt lite konsentrasjonsspenn. Jeg tror at når det kommer en hel plate på en gang, så kan det også bli litt voldsomt for folk, sier artisten Daniel Kvammen.

Daniel Kvammen

Kvammen har begynt å slippe låtene til det kommende albumet «Guta som gret». Ved å slippe låtene enkeltvis får han viet mer oppmerksomhet til hver låt.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Han har de siste tre årene jobbet med den nye platen «Guta som gret», og ga i april ut den første singelen på den kommende platen. Til høsten slippes flere.

– Jeg mener det er en enorm styrke i det å kunne slippe hver enkelt låt for seg. Man bruker lang tid på disse låtene, og det å bare slippe hele i ett, og forvente at folk skal sitte i 45 minutter og høre på den – det er ikke realistisk.

Kvammen tror at mange artister synes det var skummelt for noen år siden, da «plategreiene» ble borte, men sier at platelytting ikke er realiteten lenger.

– Når har du tid til å høre på 45 minutter med musikk fra start til slutt? Du gjør ikke det lenger. Du hører på en låt på en spilleliste når du skal reise på jobb.

– Ved å slippe musikk på denne måten kan folk ta stilling til låten over en periode, så må de høre på neste når den kommer.

Når har du tid til å høre på 45 minutter med musikk fra ende til annen. Du gjør ikke det lenger?

Lyttermønsteret er styrt av enkeltlåter

Musikkstrømmetjenestenes inntog i norsk musikkbransje har gjort at musikkbransjeaktørene og artistene har måtte omstille seg til hvordan publikum skal få tak i musikken, sier forsker Anja Nylund Hagen, ved institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket mye på våre lyttervaner, og sier at lyttermønstrene til publikum er veldig styrt av enkeltlåter. Enkeltlåter er i dag i større grad plassert i en samling av ulike type spillelister enn av et helt album.

– En artist vil alltid at publikum skal høre på låtene deres, og det å treffe publikum skjer i stor grad via strømmetjenester og spillelister, dermed prøver man å lage låter som treffer flere spillelister og på den måten får publikums oppmerksomhet, sier Hagen.

Anja Hagen

Strømmetjenester har endret måten artister slipper musikk på, mener musikkviter Anja Hagen.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Å slippe musikk i form av enkeltsingler og flere singler spredt utover tid, mener hun man gjør fordi strømmetjenestene har blitt hovedkanal for å nå ut til innspilt musikk.

– En låt kan fungere på flere type spillelister, og spillelistene er ofte lagd etter type logikker. For eksempel døgnets situasjoner, om du har frokostspilleliste, leksespilleliste, treningsspilleliste.

– I tillegg lages spillelister der ny musikk presenteres, ofte for mange følgere. Dette kan gi rask eksponering av låta for mange lyttere og fungere som en kick start for å få mange strømmer, men spillelistene oppdateres ofte.

Ane Brun, Vidar Villa og Dagny er andre eksempler på artister som har sluppet singler til kommende album som sippes i løpet av 2020.

Kan oppleves brutalt

Konkurransen om å nå ut er større enn før, og norsk musikk konkurrerer i mye større grad med musikk fra hele verden. Det gjør at kampen om oppmerksomheten er veldig stor.

– En artist eller et band må holde publikums bevissthet vedlike og oppdatert, slik at de vet hvem du er og da er det lettere å nå gjennom med mange singler, spredt over tid, sier Hagen.

Daniel Kvammen

På grunn av hvordan vi lever livet vårt, hører vi på musikk en annen måte. – Jeg tror måten vi lytter til musikk på er i en verden der spillelister og sånt dominerer, fordi Spotify har tatt over alt, sier musiker Daniel Kvammen.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Til tross for mange fordeler, mener Kvammen at det også er en brutal måte å slippe musikk på.

– Før kunne du kanskje pakke inn tre dårlige låter inn på et album, og tjene så mye penger på platen. Men nå er det sånn at hvis en låt kommer ut og folk ikke liker den så er den borte.

Kvammen er nesten ferdig med den kommende platen og vil understreke at han liker fortsatt konseptet «plate».

– For min del så er fortsatt konseptet plate dit jeg skal til slutt, men ved å slippe låtene enkeltvis, får jeg en fantastisk mulighet å kunne si til mine fans «hør på denne låten», den har jeg har brukt kjempelang tid på.

– Men det som egentlig betyr alt for meg, det er å være stolt av hver eneste del av prosjektet mitt.

Målet er å gi hver låt mest mulig oppmerksomhet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober