NRK Meny
Normal

Storpolitikk på broen over Drina

Da Arild Tjeldvoll fikk «Broen over Drina» i gave, var det ingen vei utenom. I sitt møte med broen gjorde han som bokens karakterer, og nøt plommebrennvin mens han filosoferte over konfliktene i Bosnia-Hercegovina.

Mehmed Paša Sokolović Bridge

Broen over Drina i Visegrad har en helt sentral rolle i boken med samme navn.

Foto: J.budissin (Julian Nitzsche) / Vikimedia Commons

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Arild Tjeldvoll

Arild Tjeldvoll

Foto: Privat

Da Arild Tjeldvoll og hans kone jobbet med et forskningsprosjekt på Balkan, fikk han en bok i velkomstpresang av en kollega. Broen over Drina (1945) av Ivo Andrić ble viktig for ham, og fikk ham til å reise til Visegrad.

– Der kjøpte vi en flaske plommebrennevin, satte oss på broen, gjenkjente historien og reflekterte over dilemmaet i dagens Bosnia-Hercegovina.

Historisk roman

Den historiske romanen forteller om livet på broen over Drina. Fortellingen begynner rundt år 1300 da de muslimske tyrkerene erobret området, og går fram til utbruddet av første verdenskrig i 1914.

– Det sterkeste er i begynnelsen av boka, med den brutale avstraffingen av de serbiske livegne bøndene som prøvde å sabotere broen.

Den kroatiske forfatteren av boken, Ivo Andrić (1892 - 1975), fikk Nobels litteraturpris i 1961.

– Det primære møtestedet for alle viktige hendelser i boken er broen i Visegrad. Selve grunnen til byggingen av den setter den viktige undertonen for hele fortellingen. På broen satt mennene og drakk plommebrennevin mens de diskuterte, og ble påvirket av de storpolitiske hendelsene gjennom århundrene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stuper fra boren over Drina i Visegrad

En mann stuper fra den 14 meter høge broen over Drina, under en årlig stupekonkurranse i Visegrad.

Foto: STR / REUTERS

Rart å se stedet

Tjeldvoll forteller at det var rart å se stedet han hadde lest så mye om.

– På vei dit merket vi ekstra mye trafikk og politikontroller. Etter hvert skjønte vi at det var årsdagen for massakren i Screbeniza, hvor serberne under general Mladic massakrerte muslimer, under krigen på begynnelsen av 1990-tallet.

Les anmeldelser av boken på bokkilden.no .

Han skriver at å være der, og sitte der hvor de voldsomme hendelsene hadde funnet sted, forsterket opplevelsen av boken.

– Det har ført til både flere gjenlesninger, så vel som anbefaling av den i diverse bokklubber.

Boka gir innsikt

Boken dreier seg om møtet mellom tre religioner og kulturer, som er blitt påvirket av imperiet Russland, Det ottomanske riket og Det østerriksk-ungarske keiserdømmet.

I dagens Bosnia-Hercegovina er det fremdeles uroligheter mellom de muslimske bosnjakene, de ortodokse serberne og de katolske kroatene. Under sitt opphold ble det tydelig for Tjellvold at dagens unge kjente historien som fortsatt rotfester deres identitet.

Tjeldvoll er pessimistisk med tanke på om det er mulig å skape en enhetlig stat av Bosnia-Hercegovnia, som består av den serbiske Republika Srpska og føderasjonen mellom muslimer og kroater, Bosnjak-kroatiske føderasjon

– En vesentlig forklaring på dette kan forståes gjennom lesningen av Andric's bok, sier Tjeldvoll.