Hopp til innhold

Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre

– Det gir meg selvtillit at jeg også makter å gjøre noe, sier Sara Vuolab.

Sara Vuolab

ØNSKER ÅPENHET: Ved en diktbok ønsker Sara Vuolab å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. Hun ønsker mer åpenhet rundt tunge temaer.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

En barndom preget av mobbing har gjort at Sara Vuolab (24) sliter.

– De kalte meg tjukk og stor. De sa at jeg har store pupper.

Sara har tårer i øynene. Det er tungt å snakke om skoletiden.

– Det går bra, hvisker hun.

– Terapeuten har lært meg å vise følelser, og at det ikke gjør noe om man gråter.

Sara Vuolab

VANSKELIG Å SNAKKE OM: Det er vanskelig for Sara å snakke om barndommen. – Det kjennes i hele kroppen, sier hun.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Hun tror at det langvarige stresset mobbingen medførte kan ha gjort at hun utviklet spiseforstyrrelser og lavt stoffskifte.

– Minnene fra barndommen sitter fortsatt igjen, men jeg vet folk ikke tenker slik om meg lengre.

Skriving gir selvtillit

Sara kan være sengeliggende i dagevis. Hun har ikke krefter til å jobbe eller studere.

Men når hun endelig får krefter til å gjøre noe, reflekterer hun ofte over følelsene sine med skriving.

Skrivingen har resultert i en diktbok. Diktboka, «Gárži» (trangt) omhandler psykiske vansker og sykdom, og er skrevet på samisk.

Cover til Sara Vuolabs bok Gárži

COVER: Dette er coveret til boka.

Foto: ČálliidLágádus / ForfatternesForlag

Allerede i fjerde klasse på barneskolen fikk hun øynene opp for skriving. Dette har vært en redning for henne på de tyngste dagene.

Egne opplevelser, omgivelser, musikk og andre mennesker gir henne inspirasjon til å skrive.

Boka gir meg følelsen av at jeg har også ressurser. Jeg har også potensial. Det gir meg selvtillit, at jeg også greier å gjøre noe.

Sara håper å nå ut til andre som har det vanskelig

– Jeg håper boka bidrar til å utvanne tunge, tabubelagte temaer.

Sara Vuolab

VIL HJELPE ANDRE: Sara Vuolab ønsker at hennes bok skal hjelpe andre til å åpne seg om vanskelige temaer.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Viktig bok

PhD og kreftsykepleier Inger Dagsvold mener Saras bok kan være til hjelp for fagutvikling i helsesektoren.

– Slike bøker tror jeg er viktig for å slå hull på de tabubelagte temaene.

Også helsepersonell kan få større forståelse for hvordan folk opplever sykdom og lidelser, og hvilke tanker de har om det, mener hun.

Inger Dagsvold

SAMISKE PASIENTER: Inger Dagsvold er prosjektleder i intervjudelen i Saminor 3, og har skrevet blant annet en artikkel om samiske pasienter i møte med helsevesenet, sammen med Snefrid Møllersen og Vigdis Stordahl.

Foto: UiT / UiT

Dagsvold har selv brukt diktboka til forfatteren, Rose-Marie Huuva, «Galbma rádná» (Kall kamrat), som kilde i masteroppgaven sin. Huuva skrev diktboka som en dagbok da hun selv fikk kreft.

– Det er skrevet så lite om sånt på samisk. Så det, og det å se hvilke ord folk bruker for å uttrykke hvordan de har det, det er viktig.

Korte nyheter

  • Lea meannudan dieđihanášši

    Guovdageainnu dárkkistanlávdegoddi lea otne meannudan suohkandirektevra dieđihanášši, čállá Ávvir.

    Dárkkistanlávdegoddi čuovvulii čállingotti árvalusaid ja nu ávžžuha lávdegotti suohkanstivrra earret eará váidit vejolaš láhkarihkkumiid ja vuoruhit dárkilis guorahallama dieđihanáššis. Dárkkistanlávdegoddi lasihii vel ovtta čuoggá mas árvalit ahte suohkanstivra mearrida ahte suohkana ehtalaš njuolggadusat ođasmahttojuvvojit.

    Ášši duogáš lea dieđihanášši mas suohkandirektevra Kent Valio balaha ahte máŋga suohkanpolitihkkarat leat seaguhan rollaid ja geahččalan fidnet alcceseaset persovnnalaš buriid.

    Kautokeino kommune-skilt
    Foto: Johan Ánte Utsi / NRK
  • Artista mielas leat doalut dehálaččat

    Odne lágiduvvo «Sápmi på skeiva» doalut Hársttáin. Doaluid ulbmil lea loktet bonju fáttáid sámi servodagas ja lágiduvvo ge bonju kulturjagi oktavuođas.

    Artista Elle Maija Klefstad Bær muitala ahte sutnje leat dákkár doalut hui dehálaččat. Guldal olles jearahallama suinna Veaigesáddagis.

  • Cealká njeallje ukrainalaš guovllu Ruošša guovlun

    Ruošša presideanta Vladimir Putin čađahii bearjadaga áitagiid bákkuin lahttudit stuorra osiid Ukrainas. Stuorra seremoniijas Kremlas vuolláičálle njeallje dokumeantta main bákkuin lahttuda ukrainalaš guovlluid Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Ovddalgihtii lea Putin cealkán ahte buot njeallje okkuperejuvvon guovllut leat sorjjasmeahttumat.