Bruno Lecossois er frontfigur for Les Grandes Gueules og lover mye lek og moro med lyd. Foto: Régis Nardoux/Rikskonsertene.
For første gang er Les Grandes Gueles i Norge. Uten andre instrumenter enn sine egne stemmer inntar de et titall norske scener på med sitt lekne stemmespill og visuelle effekter.
«Storkjefteren» selv, Bruno Lecossois, er den som leder gruppen og også skriver låtene de fremfører. Han forteller entusiastisk om sine «instrumenter», som han kaller de andre medlemmene i gruppen:
- Når jeg komponerer, skriver jeg musikken med instrumentene, ikke for. Jeg kjenner hver enkelt og tilpasser dermed musikken til de mulighetene hver enkelt har.
Eget lydbilde
Gruppen har eksistert i 10 år og har de siste fem klart å skape sitt helt eget lydbilde.
Les Grandes Gueules betyr «de store kjeftene». Navnevalget var ikke helt enstemmig. Foto: Régis Nardoux/Rikskonsertene.
Den lekende stilen er vanskelig å plassere i noen spesiell bås, selv om musikken gjerne omtales som vokaljazz. Bruno Lecossois er likevel forsiktig med å bruke merkelappen jazz:
- Vi er barn av den moderne mediealder, sier han.
- Du vil blant annet finne litt world, en dæsj pop, noe elektronika, sier han ettertenksomt og legger til at inspirasjonskilder er folk som Brian Eno, Frank Zappa og Vangelis.
En uendelig variasjon
Da gruppen startet opp for ti år siden, var det med som en tradisjonell a cappela-gruppe. Mye av musikken dreide seg rundt George Gershwin, som gruppen også hadde viet egne forestillinger. Smått om senn begynte gruppen å vinne konkurranser, først lokale og regionale før de i 1997 stakk av gårde med den nasjonale jazzprisen for beste gruppe og for beste komposisjon i Frankrike.
Samtidig kom behovet for å videreutvikle seg og finne en mer egenartet og personlig stil.
- Instrumentene egnet seg til det, sier Bruno, og referer fremdeles til gruppens seks stemmer.
- Det er ingenting som er så kreativt som disse stemmene. De gir rom for en endelig variasjon, i tillegg til at de er med på å skape et klima og atmosfære helt utenom det vanlige.
Lyseffekter
Og de visuelle effektene er med på å gi gruppen dens særegenhet. Det kan være bevegelser, kostymer, scenebilder og ikke minst selve lyssettingen. Alt bidrar til å fange publikum
- Det er mye og sterke farger og kan kanskje minne litt om pop-art, selv om vi bruker mindre lys her enn vi ellers ofte gjør på våre konserter, forteller lederen, som gleder seg til å stå på scenen for første gang i Norge med sine storkjeftede venner.
- Vi hadde stor diskusjon om navnevalget, innrømmer Lecossois.
- Halvparten av gruppa var for, halvparten mot. Og slik er det fremdeles blant publikum også, noen elsker navnet, andre hater det.
Denne uken begynner de en lang turné I Oslo og er innom land og strand før de gjør siste jobb i Harstad 2. mai.
Turnéliste:
19.04 Oslo, Rockefeller
20.04 Drammen, Drammens Teater
21.04 Skien, Ibsenhuset
22.04 Fredrikstad, St. Croix Huset
23.04 Tønsberg, Nøtterøy kulturhus
24.04 Bergen, Scene USF, Verftet
25.04 Ørsta, Ørsta Kulturhus
27.04 Trondheim, Olavshallen
30.04 Tromsø, KulturHuset
01.05 Sortland, Hurtigrutens hus i Stokmarknes
02.05 Harstad, Harstad kulturhus