Tysk julestemning
Rådhusplassen i Oslo har i alle år stått tom ved juletider. Riktignok har vi hatt julemarked på Folkemuseet på Bygdøy, og gammeldags julepynt på Bogstad Gård, men et ekte julemarked med mat, pynt og julenisse har vi aldri hatt midt i byen. Dette ønsket tyskeren Nobert Kühn å gjøre noe med.
- Jeg tenkte: Hvorfor ikke gjøre om denne tomme plassen til et internasjonalt julemarked, hvorfor skal nordmenn reise utenlands for å oppleve dette? Vi trenger å skape aktivitet i Norge!
I utgangspunktet kom han til Norge på grunn av sin store kjærlighet, Eva. Sammen er de nå bosatt i Valdres, og Norbert ukependler til Oslo for å reparere tog- og trikkeskinner, og nå får å ta seg av julemarkedet.
- I Valdres kaller de meg bare for den sprø tyskeren, ler han.
Datteren Melanie bekrefter at faren er litt småsprø og at det aldri blir kjedelig sammen med ham. Hun forteller at han alltid har masse ideer på lager, og ikke har satt en brøkdel ut i livet ennå.
- Han sa han ønsket seg et gatekjøkken, men det har jo blitt mye mer enn det!
Men er det pengene som driver denne aktive tyskeren med de snurrige ideene?
Nei, bedyrer Norbert.
- Mange tenker på business og på renter, jeg tenker med hjertet!
Bare MÅ HA ski på beina
Han har gjort det etniske nordmenn ønsker seg, blitt en lidenskaplig skiløper.
Mohammad Nouri Sharikabad, eller Mami, som han kaller seg, begynte å gå på ski for bare fem år siden. Da overtalte han sjefen sin til å trene med seg for å bli god nok til å gå Birkebeinerrennet.
- Den første gangen hadde jeg bakglatte ski og noen grusomme blemmer på beina, ler han.
Men siden har det blitt både bedre form, kondomdress og mange flere renn på iraneren.
Også Wasa-loppet i Sverige har han vært gjennom.
- Det beste med å gå på ski er naturopplevelsen og den gode treningen du får når du beveger både armer og bein og alt på kroppen, sier storbygutten fra Iran. Nå klarer han seg ikke uten å gå på ski minst en gang i uka, i tillegg til å delta i alle renn han kommer over i løp av vinteren.
Flere av vennene hans har blitt inspirert av engasjementet hans og har også begynt å prøve seg på ski. Men kona, til tross for at hun er norsk, får han ikke med seg ut i sporet, hun venter heller hjemme.
Reporter Hung Ma Bai drister seg ut i skiløypa ved Sjursjøen. Kan Mami smitte ham med skibasillen?
Farger med temperatur
Hva er vel mer naturlig som blind enn å bli landskapsmaler?
Magna Jenssen på 54 år har vært blind i 25 år. Likevel kan hun se landskap for sitt indre øye, som hun kaller det.
- Jeg føler farger, forklarer hun til reporter Vegard Olsen, som lar seg forbløffe av evnene.
- Gult er ganske varmt, hvitt er kjølig, blått gir prikking i hendene.
Magna har også glede av å studere andre kunsteres verk. Også her føler hun seg fram til motivene og stemningene. På den måten kan hun sette seg inn i andres verden.
- Som blind blir en jo litt isolert i seg selv, sier hun.
Kunstmaleren er spesielt opptatt av å skildre landskaper fra Nord-Norge som hun husker fra før hun ble blind, og ser gjerne for seg det eventyrlige nordlyset når hun skal male.
- Noen sier: Det er akkurat sånn jeg husker det! DET er den beste følelsen, å høre at andre sier de har hatt akkurat samme opplevelse som meg når de ser bildene mine!
Migrapolis på NRK1 kl 2230, onsdag 12.12.07
