The Rutles startet sin karriere som en serie sketsjer i Eric Idle’s Rutland Weekend Television tidlig på 70-tallet. Da Idle senere var gjest på det legendariske amerikanske satireprogrammet Saturday Night Live, ble en av Rutles-sketsjene vist.
Responsen ble så stor og uventet positiv at produsent Lorne Michaels syntes det vile være en god idé å klippe sketsjene sammen til en dokumentarfilm om bandets karriere – som i mangt og meget var tilnærmelseslik et annet britisk band...
Fet gjesteliste
Eric Idle samlet sammen en imponerende rekke engelske og amerikanske komikere til prosjektet 'All You Need is Cash', og filmen er senere blitt stående som et av de aller første – og mest vellykkede – transatlantiske fellesløft.
Idle selv spiller Dirk McQuickly (Paul) mens hans kreative sparringpartner Ron Nasty (John) gestaltes av Python-gjengens faste huskomponist Neil Innes. (Som medlem i i det britiske komi-bandet Bonzo Dog Band, medvirket han faktisk i Beatles-filmen Magical Mystery Tour!).
Dessuten får vi oppleve både Michael Palin, John Belushi, Dan Aykroyd, Bill Murray – samt Ron Wood som Hells Angels-biker og George Harrison selv som TV-reporter. At Mick Jagger og Paul Simon kommenterer Rutles-fenomenet underveis, bidrar i høyeste grad til filmens autensitet.
Autentisk musikk
Coveret til filmen 'All You Need Is Cash'.
Foto: rutlemania.orgForuten alle de legendariske komikerne i filmen, er musikksporet verdt en hel hyllest i seg selv. Både tekster, lydbilde, akkordprogresjoner og sangstil er lagt så nært opp til det originale Beatles-soundet som det er mulig å komme uten å plagiere. (Skjønt låtene i ettertid ble dømt til å inkudere Beatles som opphavsmenn.)
Når man hører en Rutles-låt, er det vanskelig ikke å tro at de kunne ha vært store 60-tallshits - de er faktisk meget fengende i seg selv.
Rockumentar
Filmen er lagt opp som en mockumentar – kanskje den første i sitt slag – og gjennom arkivklipp og intervjuer med mennesker som sto bandet nær følger vi Rutles’ fantastiske opp- og nedturer. Eric Idle boltrer seg i rockens stereotypier, fra den blinde bluesmusikeren som hevder at Rutles stjal alle hans låter, via Rutles uhemmede te-bruk til John Belushis kompromissløse managertype.
På DVD-utgaven beskriver Eric Idle Beatles’ egne reaksjoner på filmen slik: George var oppmuntrende og støttet Idle underveis, Paul mislikte den først, men når han skjønte at Idle hadde vokst opp rett ved Liverpool, ble han mer positiv (noe Linda hadde vært hele tiden), Ringo likte den “fra 1968 av” og John og Yoko elsket den!
For oss vanlige dødelige er dette simpelthen en glad film om en glad tid – skrudd sammen på en totalt absurd og genial måte.
Les mer/kilder:
